John Montagu (1718)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Montagu, 4. jarl av Sandwich (13. november 1718–3. april 1792) var en minister i den britiske regjeringen og etterfulgte sin bestefar, Edward Montagu, 3. jarl av Sandwich, som jarl i 1729, ti år gammel.
Han var utdannet ved Eton og Trinity College i Cambridge og tilbrakte en tid på reisefot. Da han returnerte til England i 1739, sluttet han seg til House of Lords som tilhenger av John Russell. Han ble snart utnevnt som en av kommisjonærene i ledelsen av den britiske marinen under Russell. Han ble også utnevnt til oberst i hæren.
Han ble sendt med fullmakt til å handle på regjeringens vegne til kongressen i Breda i 1746, og han fortsatte å delta i fredsforhandlingene til Aix-la-Chapelle var underskrevet i 1748. I februar 1748 ble han øverste leder for marinerådet, en stilling han beholdt til 1751. I august 1753 ble Montagu en av de fremste utenriksministrene, og mens han hadde denne stillingen deltok han i rettsaken mot John Wilkes for obskøn oppførsel selv om han var med Wilkes i den beryktede Hellfire Club. John Gays The Beggar's Opera ble spilt i Covent Garden kort tid etterpå, og likheten mellom Montagus oppførsel og Jemmy Twitcher som forrådte Macheath i skuespillet, gjorde at han for alltid ble forbundet med denne rollefiguren.
Lord Sandwich var postminister i 1768, utenriksminister i 1770 og igjen øverste leder av marinerådet fra 1771 til 1782.
Montagu giftet seg med Dorothy Fane, datter til Charles Fane, 1. markgreve av Fane. De fikk sønnen John Montagu, markgreve av Hinchingbrooke, (1743–1814) som senere ble den 5. jarlen av Sandwich. Montagus første personlige tragedie var hans kones sviktende helse, hun ble til slutt sinnsyk. Mange år senere fant han igjen lykken med den talentfulle operasangerinnen Martha Ray som fødte ham flere barn, blant andre Basil Montagu (1770–1851) som ble forfatter, jurist og filantropist. Tragedien rammet ham igjen i april 1779 da Ray ble myrdet på trappen til en sjalu beiler. Montagu kom aldri over sorgen.
