Johan Nicolai Madvig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Nicolai Madvig (født 7. august 1804 på Bornholm, død 12. desember 1886), var en dansk filolog.
Han ble utdannet ved Københavns universitet, og utnevnt til professor i latinsk språk og litteratur der 1829. I 1832 ble han universitetsbibliotekar. I 1848 kom han inn i parlamentet som «Ejderdansk» representant; han var en av dem som ønsket Ejderen som Danmarks grense. Da partiet kom til makten, ble han skoleminister.
Fra 1856 til 1863 var han president i parlamentet og leder for Det Nationalliberale Parti. Ellers viet han sitt liv til studiet av og undervisning i latin og forbedring av latinskolene. Han arbeidet mye med Cicero, og revolusjonerte studiet av hans filosofiske skrifter ved en utgivelse av hans De finibus (1839). Hans mest kjente verk er antagelig de han skrev om latinsk grammatikk og gresk syntaks, spesielt hans latinske skolegrammatikk.
I 1874 begynte han å miste synet, og ble tvunget til å oppgi mye av sitt arbeid. Han fortsatte imidlertid å forelese, og ble valgt til rektor for sjette gang i 1879. 1880 frasa han seg professoratet, men fortsatte sitt arbeid om romersk lov. I dette verket inntat Madvig et strengt konservativt standpunky og kritiserer Mommsens syn på Cæsars reformprogram. Hans siste verk var hans Livserindringer (utgitt 1887).
