Jens Bjørneboe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune), var en norsk forfatter som skrev en rekke romaner med sterkt samfunnskritisk innhold. Han skrev også dikt, skuespill og essays. Mange av hans verker er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og han er blitt kjent for en større lesekrets utenfor Norge. I hans verker gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe var også en aktiv riksmålsmann. Han ble dømt for å ha utgitt den pornografiske romanen Uten en tråd i 1967. På fritiden drev han med astrologi. Han var fetter av André Bjerke.
Innhold |
[rediger] Jens Bjørneboes liv
[rediger] Tidlige år
Foreldrene hans het Ingvald og Anne Marie, og mennene i familien hadde vært skipsoffiserer i generasjoner. Faren var skipsreder i tillegg til å ha vært belgisk konsul, og familiens økonomi var god. Bjørneboe hadde en vanskelig oppvekst både fysisk og psykisk. Han led av mange sykdommer i barndommen og prøvde allerede som 13-åring å ta livet sitt. Da han ble 15 fikk han for første gang kjenne følelsen av medlidenhet med ondskapens ofre. Dette kom fra bøkene han hadde lest som Myrsoldatene av Wolfgang Langhoff om nazistenes konsentrasjonsleirer. Disse er formentlig inspirasjonen til flere av Bjørneboes senere bøker. På skolen var Bjørneboe imidlertid en helt annen person, en rebell. Han opponerte stadig mot autoritetene, nemlig lærerne.
[rediger] 2. verdenskrig
I september 1939 døde faren, og Jens og moren dro på ferie i Europa. På reisen dro de gjennom Tyskland hvor de fikk et nærbilde av krigen og nazistene. Mange av personene han så i Tyskland skulle senere gjenspeiles i bøkene hans. Hjemme i Oslo fullførte han artium og ble maler. I 1943 flyktet Bjørneboe til Sverige for å unngå tvangsarbeid, og i Stockholm bodde han hos vennen Karl Engkvist. Sammen med ham fordypet han seg her blant annet i Rudolf Steiners antroposofi. Senere giftet han seg med den tyske jødinnen Lisel Funk som gjorde at han fikk et innblikk i den tyske kulturen. Lisel Funk var også interessert i antroposofi. Da krigen var over flyttet han tilbake til Oslo der han fortsatte å male. Men han følte at han ikke fikk uttrykt følelsene og budskapet sitt riktig godt nok gjennom maleriene på lerretet.
[rediger] Fra maler til forfatter
Det var da Bjørneboe gikk over til å skrive, men han slet seg gjennom overgangen. Det tok lang tid før han fikk ut sitt første skriftlige verk Dikt i 1951. Samtidig foregikk store forandringer i livet hans. Han fikk en fast stilling på steinerskolen i Oslo. Han elsket barn, og barn elsket ham. Steinerskolens undervisningsopplegg stemte overens med Bjørneboes oppfatninger, og han fikk stor inspirasjon til romanen Jonas (1955) som var et klart angrep på den offentlige skolen, og et forsvar for steinerskolene og det humanistiske menneskesynet de representerte.
[rediger] Alkoholmisbruk og konflikt med rettssamfunnet
De syv årene han jobbet på steinerskolen tærte mye på ham ettersom lønnen var lav og arbeidet hardt og tungt. Det ble for vanskelig for ham. Han hadde ingen fritid og ble ganske enkelt utbrent. Da fant Bjørneboe seg flaska, og alkoholen skulle gradvis følge ham og øke sin innflytelse med årene. Til slutt ble det for mye, og han måtte slutte i lærerjobben, men han mintes årene på skolen med glede. Han skrev da Under en hårdere himmel som er et kraftig angrep på landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig, som han mente var meningsløst hardt. Denne boken ble den første av mange bøker som angrep rettsvesenet på samme grunnlag, og den vakte enorm oppsikt. Bjørneboe ble angrepet fra alle kanter, og i ren desperasjon flyktet han til utlandet. Han tilbrakte mye av tiden i Italia og var svært skuffet over Norge og det norske samfunnet. Da han kom tilbake til Norge noen år senere måtte han sone fengselstraff for en dom for fyllekjøring. Dette gjorde ham bare enda mer irritert over fengselsvesenet, og det foregikk store debatter. Dette resulterte i at Bjørneboe skrev boken Den onde hyrde, hvor hyrden er fengselsvesenet.
[rediger] Roligere tid med kone nummer to
I 1959 møtte Jens Bjørneboe den unge skuespillerinnen Tone Tveteraas som han giftet seg med. De flyttet sammen til Enebakk og fikk flere barn sammen. Der skrev han boken Drømmen og hjulet (1964), som var inspirert av livet til forfatterinnen Ragnhild Jølsen. Ragnhild Jølsen lignet Bjørneboe på flere måter, med flere dype anfall av depresjoner. Begge reagerte på urettferdighet og nød. Disse årene i Enebakk var relativt rolige sett fra Jens Bjørneboes side.
[rediger] Uten en tråd
Under denne tiden skrev han den pornografiske romanen Uten en tråd (1966). Denne boken førte «selvfølgelig» til enda en rettssak, hvor Bjørneboe ble dømt for å ha skrevet en bok med pornografisk innhold. Han uttalte i den forbindelse at det var domstolene som avgjorde bøkers litterære verdi i Norge men takket rettsvesenet for den offentlige reklamen.
[rediger] Bjørneboes senere forfatterskap
I løpet av de neste årene skrev han mange skuespill, som Semmelweiss (1968). Så begynte han på serien om bestialitetens historie, med Frihetens øyeblikk som første bok og Kruttårnet som andre. Disse betydde og kostet Bjørneboe mye, og alkoholforbruket var høyere enn noen gang. Bøkene var intense angrep mot menneskeheten, og Bjørneboe følte at han måtte gi alt i disse bøkene. Han reiste så til Nord-Afrika, hvor han skrev Stillheten som var den siste boken i serien. Å bli ferdig med denne trilogien var en stor lettelse for ham siden den hadde tynget på samvittigheten hans i 25 år.
[rediger] Depresjon og selvmord
De siste årene av Jens Bjørneboes liv var sterkt preget av depresjoner og et stort alkoholforbruk. I 1975 kjøpte han et hus på øya Veierland, langt unna resten av verden, for å komme seg bort. Der skrev han Haiene (1974) som ble en stor publikumsuksess. Men den, som mange andre ting, krevde mye fra Bjørneboe, og han klarte ikke å holde seg unna festingen i Oslo. Etter mange år med depresjoner og svekket allmennhelse begikk han selvmord i mai 1976.
[rediger] Bjørneboe som romanfigur
I den homofile oppvekst- og komme-ut-romanen Villskudd med undertittelen «Sangen til Jens» av Gudmund Vindland skal Jens Bjørneboe være malen romanens person forfatteren er formet etter. Boken som har kultstatus er en skildring av en ung manns erkjennelse av sin homofile legning, og inneholder også sterke erotiske skildringer. Hovedpersonens forhold til forfatteren (det går aldri eksplisitt fram av romanen at Bjørneboe er modellen) som i boka framstilles som en biseksuell mann, er et sentralt tema. Bjørneboes familie forsøkte uten resultat å få boken stoppet. Jens Bjørneboe sa i 1951 at han var biseskuell.
[rediger] Se også
- Protestfestivalen - Et program i Axel Jensens, Jens Bjørneboes og Henrik Wergelands ånd
[rediger] Bibliografi
- Dikt (1951)
- Før hanen galer. Roman (1953)
- Ariadne. Dikt (1953)
- Jonas. Roman (1955)
- Under en hårdere himmel (1957)
- Den store by (1958)
- Vinter i Bellapalma. Av forfatteren Hans Berlows efterlatte papirer (1958)
- Blåmann (1959)
- Den onde hyrde. Roman (1960)
- Ti bud til en ung mann som vil frem i verden. Dikt (1963)
- Drømmen og hjulet (1964)
- Til lykke med dagen (1965)
- Uten en tråd (1966)
- Frihetens øyeblikk. Heiligenbergmanuskriptet (1966)
- Fugleelskerne (1966)
- Aske, vind og jord (1968)
- Semmelweis; Et anti-autoritært skuespill (1968)
- Norge, mitt Norge. Essays om formyndermennesket (1968)
- Uden en trævl II (1968)
- Kruttårnet (1969)
- Vi som elsket Amerika (1970)
- Amputasjon. Arena-spill i 1 akt. (1970)
- Anarkismen - I dag? (1971)
- Politi og anarki (1972)
- Hertug Hans. En novelle (1972)
- Stillheten. En antiroman og absolutt siste protokoll (1973)
- Tilfellet Torgersen. Rekonstruert av aktstykker (1973)
- Haiene (1974)
- Dongery (1976)
- Røde Emma (1976)
- Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole (1976)
- Lanterner (1977)
- Om Brecht (1977)
- Om teater (1978)
[rediger] Priser
- Gyldendals legat 1972
- Kritikerprisen 1973, for Stillheten
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1974
- Doblougprisen 1974
[rediger] Litteratur om Bjørneboe og hans forfatterskap
- Laila Aase: Om Haiene av Jens Bjørneboe
- Sven Kærup Bjørneboe: Onkel Jens: et familieportrett av Jens Bjørneboe
- Inge S. Kristiansen: Jens Bjørneboe og antroposofien: en analyse av esoteriske og mytologiske motiver med hovedvekt på det sene forfatterskapet
- Elsa Kvamme: Kjære Jens, kjære Eugenio: om Jens Bjørneboe, Eugenio Barba og opprørernes teater
- Kaj Skagen: Metafysikk eller selvmord: et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien
- Fredrik Wanderup: Jens Bjørneboe: mannen, myten og kunsten
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Jens Bjørneboe – Sitater |
- Engelskspråklig hjemmeside om Jens bjørneboe
- www.protest.no - Protestfestivalen i Kristiansand er et program i Axel Jensens, Jens Bjørneboes og Henrik Wergelands ånd
- NRK: Lyd og video med Jens Bjørneboe
- Jens Bjørneboe i NRK Forfatter
- Jens Bjørneboe i Dagbladet Forfatter
- Jens Bjørneboe i Aftenposten Alex
| Forrige vinner: Tor Obrestad |
Vinner av Gyldendals legat (1972)
|
Neste vinner: Tor Edvin Dahl |
| Forrige vinner: Paal Brekke |
Vinner av Kritikerprisen (1973)
|
Neste vinner: Edvard Hoem |
| Forrige vinner: Øivind Bolstad |
Norsk vinner av Doblougprisen (1974)
|
Neste vinner: Ragnhild Magerøy |
