Ian Callaghan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ian Robert Callaghan (født 10. april 1942 i Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller. Callaghan var en allsidig midtbanespiller, og er spilleren med flest kamper for Liverpool FC gjennom tidene. Til sammen spilte Callaghan hele 857 førstelagskamper for Liverpool, derav 640 i ligaen. På alle disse kampene fikk han kun ett eneste gult kort(!), og det i sin nest siste kamp for Liverpool i en omkamp i ligacupfinalen borte mot Nottingham Forest.

Callaghan kom fra Liverpools egen juniorstall, og debuterte for klubbens førstelag våren 1960. De to første sesongene spilte han bare sporadisk, men fra og med 1961/62-sesongen var han fast på laget – vanligvis på høyresiden på midtbanen. Samme sesong rykket Liverpool opp i 1. divisjon, og Callaghan ble etterhvert en nøkkelspiller på Bill Shanklys første storlag, som vant ligagull i 1964 og 1966. Han var også med på det engelske landslaget som ble verdensmestere i 1966, selv om det bare ble én kamp på ham i VM-sluttspillet. Dette var også et av Callaghans få øyeblikk i landslagstrøya. Han spilte nemlig bare fire A-landskamper i sin karriere.

På begynnelsen av 1970-tallet hadde Liverpool-stallen begynt å få en ganske høy snittalder, og da Shankly startet jobben med å bygge opp et nytt storlag, var det først og fremst Callaghan og Tommy Smith som ble igjen som kontinuitetsbærere fra det første storlaget. Callaghan vant sitt tredje ligamesterskap i 1973, og vant to nye ligagull i 1976 og 1977, etter at Bob Paisley hadde tatt over som manager.

Mot slutten av sin Liverpool-karriere, i 1977, var Callaghan med på å vinne Europacupen for serievinnere. Callaghan var fortsatt Liverpool-spiller året etter, da Liverpool forsvarte tittelen, men denne gangen måtte han se finalen fra tribuneplass. Callaghan forlot Liverpool i 1978, og avsluttet karrieren i Swansea og Crewe. Han hadde også et kort opphold i norske Sandefjord Ballklubb.