Hvide Ørn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvide Ørn var en fregatt i den svenske flåten fra 1711 til 1715 og i den dansk-norske orlogsflåten etter 1715, da den ble kaptein Peter Wessels skip i over ett år framover og deltok i Slaget i Dynekilen den 8. juli 1716.
Fra et skipshistorisk perspektiv var Vita Örn som er dens svenske navn som på dansk ment Hvide Ørn og Hvite Ørn på norsk, usedvanlig ved å være selveste forgjengeren for den «sanne fregatt» som først blir en faktisk skipstype ved 1740-årene. Dens konstruksjon var enkelt ved å ha et åpen kanondekk med høy fribord, men lav nok så skipet blir en effektiv artilleriplattform, et lukket dekk i skipets lengde og lav bekledning på bakken foran som akterdekket bak. Skipsbyggeren William Smith fra England bygger denne som en lette fregatt i Karlskrona og sjøsatte denne den 15. oktober 1711.
Vita Örn var 33 meter lang, 9,42 meter bredt på vannlinjen med en dybde på 3,90 meter og hadde en deplasement på 600 tonn. Dens seilføring var stort i forhold til størrelsen på fregatten som deretter fikk ord på seg å være hurtigseilende. Det var ment at den var kanskje det raskeste krigsskipet i Østersjøen.
Bestykningen var på 30 til 32 kanoner og besetningen var på 170 mann.
Etter Tordenskjold gikk fra bord på Hvite Ørn i november 1716 skulle den berømte og anerkjente fregatten være under en rekke sjøoffiserer for resten av Elleveårskrigen 1709-1720 og blir senere vaktskip både i Storebælt og ved Helsingør på Sjælland for lang tid framover. Først i 1751 gikk Hvide Ørn ut av skipsregisteret og to år senere var etterfulgt av en nybygget fregatt som fikk samme navn.
