Hoseas bok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Profeten bak boken
Hosea (heb.) betyr "Herren hjelper". Eneste skriftprofet fra nordriket, og siste profet i nordriket (bildebruk og språk tyder på at han var fra landet).
[rediger] Historisk bakgrunn for boken
Det virker som om boken beskriver en tid som tidligere var preget av velstand, men som nå er i en oppløsningstid. Det indre frafall som profeten Amos talte mot, slår igjennom i det ytre i Hoseas samtid. En lesning av Hoseaboken med dette for øyet fører oss til tre områder hvor frafallet og oppløsningen er tydelig tilstede:
- a. Politisk oppløsning (Kongehuset og folket)
- b. Moralsk oppløsning
- c. Religiøs oppløsning (Spesielt prestene, jf. Hos 4)
[rediger] Særegenheter ved Hoseaboken
Profeten Hosea fremstår på mange måter som en poet. Det var dette som fikk Hieronymus (Jerome) til å uttale at "Osee commaticus est et quasi per sententias loquens" (Hosea halter som om han taler i fyndord). Hans frodige og fargerike metaforbruk er fremtredende, og særlig i de viktige kapitler 1-3, noe som indikerer at disse kapitlene er viktige for å forstå boken som helhet (cf. B.S. Childs som sier at kap 1-3 er "the exegetical key in the framwork from which the entire book is read"). Denne metaforikk er et fremtredende trekk ved profetens destabiliserende nærvær (W.Brueggemann).
[rediger] Hoseabokens struktur
Hoseaboken innleder tolvprofetboken [[(dodekapropheton)]], og er således del av en den kanoniske del som kalles profetene.
Selve Hoseabokens struktur ser mest sannsynlig ut som følger (etter E.Zenger):
- Prolog (1,1): Herrens ord kommer til Hosea, sønn av Be'eri
- Første del (1,2-3,5): Konsentrisk sirkel; 3.p. beretning - Todelt Gudstale - 1.p. beretning
- Andre del (4,1-11,11): Kollasjon av rytmiske enkeltord
- Tredje del (12,1 – 14,9): Konfrontasjon med skyldhistorien
- Epilog (14,10): Visdomsteologi om Herrens vei
Strukturen i Hoseaboken innbyr til spekulasjon over bokens tilblivelse (se mer nedenfor). Hoseaboken deles vanligvis inn i tre deler: 1-3; 4-11 og 12-14. Boken virker løst sammensatt dersom forskjellene utheves. Det gjelder først og fremst kap. 1-3 (mye prosastil og metaforbruk) sammenlignet med 4-14 (poesistil og løsrevne enkeltord). Boken har samtidig isprengte judaiske perspektiv (cf. 1,1; 2,2; 10,11), og det vi kan kalle deutronomistisk teologi (cf. 4,3; 8,1b). Dessuten bryter f.eks enkelte frelsesord med konteksten (cf. 1,7; 2,1-3). På tross av dette er det grunn til å fremheve større sammenhenger i boken. Det gjelder begreper (eks. heb. sjuv - å snu seg ) og temaer (eks. utferdstradisjonen ). J.Jeremias har pekt en makrostruktur, der hver hoveddel ser ut til å slutte med frelsesord (3 ; 11; 14).
[rediger] Teorier om bokens tilblivelse
At Hoseaboken har en komplisert tilblivelsesprosess ser vi av flere observasjoner (jf. over også):
- Hosea viser en uvanlig "blandings-stil" på den ene siden: mangfoldige overraskende skiftinger mellom Prosa og Poesi; Personveksling i talen (du/henne); collageaktige små språkenheter ved siden av hverandre. På den andre siden: Større sammenhengende konstituerende komposisjonsstrukturer.
- De tre delene 1-3.4-11.12-14 anvender ved alle motivmessig-teologiske slektskap forskjellige komposisjonsteknikker.
- Skjønt Hosea virket i Nordriket og boken voldsomt og utførlig bryter med denne politiske og kultiske situasjon, så er boken samtidig isprengt et judaistisk perspektiv (Henvisning til Juda; Utvidelse av kritikken mot nordriket til Juda o.l). Judaperspektivet er punktuelt og "påhengt" (f.eks. 5,5; 6,11; 10,11).
- Over hele boken er det spredte formuleringer, som karakteristisk er fra eksilsk/ettereksilsk teologi, som særlig er belagt i profeten Jeremia og den deutronomistiske historieteologi (f.eks 4,3; 8,1b.6a; 11,5b; 13,2b; 14,3). Etter mange forfatteres oppfatning er hele "rettergang"-konseptet (rîb) deutronomistisk.
- Frelsesløftene 1,10-2,1.16-23;3,5 og 14,5-9 står ikke bare i kontrast med konteksten, men setter også det språklig og motivmessig forut. (f.eks 1,10-3,23 vender om de tre navnene på barna til sin motsatthet; 14,5-9 er det stigende variasjon over 11,8-9.11).
De viktigste teorier om Hoseabokens tilblivelse lar seg redusere til fire grunnmodeller:
- Boken går i hovedsak i skriftlig fiksering tilbake til Hosea selv (A.Deissler), eller en opptredelsesskisse(Auftrittsskizzen), som Hoseaskolen med det samme etter denne opptreden har gjort ferdig, hvorved de bare har notert seg Hoseas ord (Memorabile-form), og ikke scenariet eller tilhørernes protester (H.W.Wolff).
- Grunnbestanden i Hoseaboken er fra Hoseaskolen etter nordrikets undergang (722), som har foretatt den literære komposisjon 4-14. Denne komposisjonen har så blitt utvidet av flere mindre, før-punktuelle utvidelser (judaistisk redaksjon, deutronomistisk bearbeidelse, glossering). De tre kapitlene 1-3 har hatt sin egen veksthistorie, før de tidligst i eksilsk tid ble sammen med- og foranstilt med Hos 4-14 (J.Jeremias).
- Som egentlig "forfatter" av Hoseaboken gjelder en ettereksilsk deutronomistisk redaksjon, som c.50% av boken går tilbake til. Denne deutronomistiske redaksjon var en tidlig (Josjias tid) samling av Hoseaord som var gitt på forhånd. Til Hosea selv kan en bare føre tilbake enkelte Logier (G.A.Yee).
- Boken er et sluttprodukt i en flertrinns fortløpende skriveprosess ("snøballeffekt" hhv "rolling corpus"-modellen: i begynnelsen var det en tekstkorpus, som suksessivt tillagt, dels gjennom punktuell fortløpende skrivning, dels gjennom gjennomgripende redaksjoner) (M.Nissininen, I.Willi-Plein)
Den teorien som de fleste nok regner for å være mest sannsynlig er J.Jeremias' modell, hvorved omfanget av den senere redaksjonsprosess nok er større enn det Jeremias hevdet, men ikke så drastig som G.Yees anslag. Foranstillingen av kap 1-3 er nok gjort i sammenheng med tolvprofetbokens suksessive tilblivelse. Å finne tilbake til "opprinnelige" (ipissima verba) Hoseaord er vanskelig, om ikke helt umulig.
[rediger] Aktuell litteratur
- Brueggemann, Walter «Theology of the Old Testament, Testimony, Dispute, Advocacy», Minneapolis: Fortress Press, 1997
- Childs, B. S. (1979). Introduction to the Old Testament as scripture. London: SCM Press.
- Jeremias, Jörg «Der Prophet Hosea» [Das Alte Testament Deutsch], Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1983
- Wolff, H.W., «Dodekapropheton 1 – Hosea» [Biblischer Kommentar Altes Testament], Neukirchen Kreis Moers: Neukirchener Verlag, 1961
- Yee, G.A., «Composition and tradition in the book of Hosea. A redaction Critical Investigation», Atlanta: Scholars press, 1987
- Zenger, Erich (u.a), «Einleitung in das Alte Testament», Stuttgart: Kohlhammer GmbH, 1995
[rediger] Eksterne lenker
|
Tora (Loven) : 1. mosebok | 2. mosebok | 3. mosebok | 4. mosebok | 5. mosebok || |
Det gamle testamente (den kristne tradisjonen)
|
|
