Horunge (typografi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En horunge (fra tysk Hurenkind) er den typografiske betegnelsen på den siste linjen i et avnitt når denne havner som øverste linje i en spalte eller en side. Betegnelsen tysk horunge blir også brukt om dette. Tidligere ble horunge kalt dobbel horunge for å skille den fra enkel horunge (eller fransk horunge), som er når den første linjen i et avsnitt havner som nederste linje i en spalte eller en side. Horunger skal ikke forekomme i god typografi. Enkle horunger derimot, er akseptert i norsk typografi, men er ikke det i for eksempel tysk typografi.
Dataprogrammer for tekstbehandling og typografi unngår gjerne termen «horunge» og bruker heller begrepene løse linjer, løsrevne linjer, farløse linjer, faderløse linjer eller foreldreløse linjer.
|
Dette er et enkelt og kort |
en horunge. |
[rediger] Etymologi
Som det meste av fagsproget innen sats og trykk kommer sannsynligvis også disse ordene fra tysk, hvor begrepene «Hurenkind» («horebarn», dvs. tysk horunge) og «Schusterjunge» (bokstavelig «skomakergutt» el. «-lærling», overført: en nesevis krabat) har vært innarbeidet gjennom flere århundrer.
Uttrykket horunge stammer formodentlig enten fra at «problemet» er oppstått ved et uhell el. var like vanskelig å bli kvitt som et uønsket barn. «Schusterjunge» regnes ikke som et fullt så alvorlig problem, og ordet kommer sannsynligvis fra at problemet er så fremfusent at det stikker hode frem øverst på siden.
