Hoppekreps
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hoppekreps | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Copepoda |
Norsk(e) navn: | hoppekreps, loppekreps |
Hører til: | krepsdyr, leddyr, protostomier |
Antall arter: | ca. 7500 |
Habitat: | vann |
Utbredelse: | hele verden |
Delgrupper: |
|
Hoppekreps eller loppekreps (Copepoda) er små dyr som lever i havet og i ferskvann. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger eller koraller. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 7500 arter i ti ordener.
En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda.
Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.
[rediger] Utvikling
Hoppekreps er særkjønna. Eggene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til naupliuslarver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10 mm.
Lengden på utviklingsstadiene og generasjonslengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (Calanus finmarchicus), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, Calanus hyperboreus, har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.
[rediger] Systematikk
Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna.