Hoggormfamilien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hoggormfamilien | |
---|---|
Agkistrodon contortrix contortrix |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Viperidae |
Norsk(e) navn: | hoggormfamilien |
Hører til: | slanger, skjellkrypdyr, sauropsider |
Antall arter: | over 200 |
Habitat: | mange forskjellige |
Utbredelse: | hele verden unntatt Australia og Madagaskar |
Delgrupper: |
|
Hoggormfamilien (vitenskapelig navn Viperidae) er en familie giftslanger. Familien inndeles i flere underfamilier og slekter. Den består av mer enn 200 arter.
Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.
Alle hoggormene er giftige, men hva giften består av varierer fra art til art. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blodninger hos offeret. Giften virker relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.
Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene klekkes eggene rett før fødselen slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.
Den eneste arten i hoggormfamilien som lever vilt i Norge er vanlig hoggorm (Vipera berus). Blant slangene som tilhører hoggormfamilien finner vi også klapperslangene, de afrikanske gaboon-viperne og puffadderne, og Russel's viper.
Acanthophis er en australsk giftsnok (elapidae) som ligner på hoggormfamiliens slanger.
[rediger] Litteratur
- Verdens dyreliv, N.W.Damm & søn AS 2002, ISBN 82-496-0037-1