Helene Wessel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helene Wessel (født 6. juli 1898 i Dortmund, død 13. oktober 1969 i Bonn) var en tysk katolsk politiker. Hun var leder for det katolske senterpartiet, men sluttet seg senere til GVP og SPD.
Hun var datter av en lokomotivfører, som også var medlem av senterpartiet. Allerede mellom 1915 og 1928 var hun partisekretær i partiet. Fra 1923 til 1928 og fra 1933 til 1945 arbeidet hun i forsorgen i den katolske kirke i Dortmund. Mellom 1928 og 1933 var hun medlem av den preussiske landdagen, hvor hun hadde ansvaret for forsorgsspørsmål. I 1930 ble hun innvalgt i partiets bestyrelse.
Det katolske senterpartiet ble tvunget til å oppløse seg selv i 1933. Etter at partiet var gjenopprettet i 1945 tilhørte hun igjen bestyrelsen, og ble innvalgt i landdagen i Nordrhein-Westfalen i 1946. Mellom 1946 og 1949 var hun utgiver av partiavisen Neuer Westfälischer Kurier. Hun var medlem av det parlamentariske rådet som forberedte den nye grunnloven. Etter Fritz Strickers død ble hun valgt til det katolske senterpartiets leder. Hun ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1949, og ble eneste kvinnelige fraksjonsleder. Etter sammenslåingen med Bayernpartiet beholdt hun også denne posisjonen. Hun var også formann for komitéen for den offentlige forsorg. 27. januar 1952 meldte hun seg ut av senterpartiet, og grunnla Gesamtdeutsche Volkspartei (GVP) sammen med Gustav Heinemann (tidligere CDU), Hans Bodensteiner (CSU), Thea Arnold (Zentrum), Hermann Etzel (Bayernpartei), Diether Posser og Johannes Rau. Partiet klarte imidlertid ikke å komme over sperregrensen. De fleste av medlemmene, inkludert Wessel, gikk deretter over til SPD, som Wessel fra 1957 til sin død var medlem av det tyske parlamentet for.
[rediger] Litteratur
- Friese, Elisabeth: Helene Wessel, 1992, ISBN 3884740644
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Fritz Stricker |
Leder for Det katolske senterpartiet |
Etterfølger: Johannes Brockmann |
