Hedeby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hedebys lokalisering.

Hedeby, dansk kaupang i sydlige Danmark, har vært kjent under mange navn: norrønt ‘Haithabu’, hos Snorre Sturlasson ‘Heidaby’, latin ‘Heidiba’, men også ‘Heidiba’, ‘Haddeby’, ‘Sliastorp’, eller ‘Slesvig’. Navnet betyr heden eller lyngmo.

[rediger] Beskrivelse

Stedet var en dansk bosetning og handelssted som lå helt syd i Danmark og det sydvestlige hjørne av Østersjøen, innerst i den grunne, seilbare bukten Slien, like ved den daværende dansk-tyske grense. Stedet ligger i dag i Tyskland, i provinsen Schleswig-Holstein (Sydslesvig). Hedeby var en viktig kontakt midt mellom Østersjøområdene i øst, de saksiske markeder i vest, de frankiske og germanske markeder i syd, og den norske kaupangen Skiringssal i nord.

Kaupangens utvikling besto i dens gunstige beliggenhet; dels var den beskyttet mot overfall fra syd av Danvirke-befestningen, dels lå den ved vestenden av Østersjøen, hvor det ble lastet av til transport av varer tvers over Jylland, og dels lå den ved hærvegen hvor den nord-syd-gående trafikken langs land passerte stedet.

Hedeby var muligens den største byen i Norden i vikingtiden og er ansett som den eldste byen i Danmark. Arkeologien sporer de eldste husene til fra midten av 700-tallet, hvilket stemmer overens med at stedet er nevnt i krøniker fra 803, skrevet av historikeren Einhard som var i tjeneste hos den franske kongen Karl den Store. Den eldste byen i nåværende Danmark er Ribe, først nevnt i 854. Muligens er Hedeby grunnlagt av kong Gudfred, også kalt for Gudrød Veidekonge. Hedeby var iallfall en av hans viktigste besittelser.

[rediger] Befestet

Det tidligere bosetningsfelt innenfor den halvbueformede festningsvollen, t.v. Haddebyer Noor.

På 900-tallet ble en andre bosetning dannet på nordsiden av bukten, men på slutten av 900-tallet ble både nordlige og sydlige bosetning forlatt til fordel for en konsentrering av bosetting midt i mellom.

Fra 1000-tallet ble Hedeby beskyttet med festningsvoll i form av en halvsirkel med en 1300 meter lang og kanskje 10 meter høyt treverk mot nord, vest og syd, og som delvis gikk ut i vannet på begge sider for å beskytte skipene i havnen. Befestningen var en del av grensemuren for det sydlige Dannevirke. I dag er festningsvollen dekket av skog, men synlig fra luften. Byområdet innenfor befestningsverket dekket 24 hektar.

[rediger] Utgravninger

Både innenfor festningsverkene og særlig utenfor mot sydvest lå de betydelige gravsteder både med og uten trekister og trekammer. Trekammergravene er mer rikt utsmykket og inneholdt også spyd og skjold. Det har vært store utgravninger i mange år, men fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt, men man likevel se omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater av treverk, grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer.

Bosetningen var meget godt organisert med hus på rekke, adskilt med gjerder og tredekte grøfter, dype brønner for å sikre nok vann. Undersøkelser av havnebunnen har gitt informasjon om bryggekonstruksjoner.

Wikingermuseum Haithabu.

Hedeby lå lavt i terrenget og den vannholdige jorda har bevart store mengder organisk materiale som treverk, lær og tekstiler. Også deler av bygningsverket er blitt bevart. En replika av et typisk Hedeby-hus er blitt reist på Moesgård Museum i Danmark. Alt i alt er rundt 340,000 gjenstander funnet. Det er også funnet flere runesteiner ved byen som ses i Wikingermuseum Haithabu. I tillegg er det funnet vraket av et langskip fra sen vikingtid i bukta. Det er noe fantasiløst døpt til «Hedeby 1». Det er bygget i nordisk klinktradisjon, men endte i en brann ved et angrep på Hedeby, sannsynligvis tett ved det sted hvor det ble bygget.

[rediger] Betydning

Rekonstruerte hus i Hedeby i tidsriktig byggestil.

Munken Ansgar fikk omkring år 848 tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby, og utførte her den første kristne misjon i Danmark. Adam av Bremen har rapportert at skip ble sent fra Hedebys portus maritimus og til de slaviske områdene, til Sverige, Sambia (i nåværende Russland) og tilogmed til Hellas. Hedeby var også bispesete og tilhørte metropolitanprovinsen til erkebiskopen av Hamburg-Bremen.

Muligens ble Hedeby under en tid kontrollert av et svensk styre av en viss Olav på slutten av 900-tallet og inn mot 1000-tallet. Det ble fortalt til Adam av Bremen av den danske kongen Svein Estridsson, og blir støttet av tre runesteiner funnet i Danmark. To av dem ble reist av mor til Olavs sønnesønn Sigtrygg Gnupasson. Den tredje er Eriksteinen som ble reist av en Erik på 900-tallet og gjenoppdaget i 1796 og hadde norske eller svenske runer som adskilte seg fra danske, men kan også ha vært skrevet av dansker med yngre utgave av futhark.

[rediger] Ødelagt av Harald Hardråde

Deler av vollen rundt Hedeby er fremdeles vel bevart.

I år 934 ble Hedeby erobret av Henrik I av Sachsen, også kalt ‘Henrik Fuglefangeren’. Mer banebrytende var det da Hedeby ble erobret og herjet i 1050 av den strie norske kongen Harald Hardråde som en del av krigen mot Svein Estridson. Snorre Sturlasson gjengir en norsk skald i Harald Hardrådes saga som beskriver herjingen (side 173):

Så for de sørover til Heidaby, tok og brent kjøpstaden. Da diktet kong Haralds menn dette:

Fra ende til annen hele

Heidaby vi brente.

Et storverk der vi gjorde,

det sanner sikkert alle.

Svein vi ventelig volder

sorg. I natt før odda

så jeg i byen ilden

høyt ifra husene raste.

Det er mulig ettertiden ikke ser på verket like beundrende som skalden måtte ønske. Skalden Torleik mumler om at «slikt var bedre ugjort», og etter at nordmennene satte fyr på byen ble den kort tid etter, i 1066, plyndret av slavere. Innbyggerne flyttet da til Schleswig og Hedeby ble etterlatt til historiens mørke.

Danmark mistet området som Hedeby lå i til Østerrike og Preussen i 1864 i den andre krigen med Schleswig, og få år etter ble det del av det samlede Tyskland.