Harald Sæverud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Sigurd Johan Sæverud (født 17. april 1897, død 27. mars 1992) var en norsk komponist. Særlig kjent er hans musikk til Peer Gynt (1947), Rondo Amoroso, og Kjempeviseslåtten, som ble skrevet under andre verdenskrig i vrede mot okkupasjonsmakten. Sæverud er også, med sine ni symfonier, en av Skandinavias viktigste symfonikere i det 20. århundre.
Sæverud ble født på Nordnes i Bergen, og bodde mange år i Rådal i tidligere Fana kommune, hvor hans romslige eiendom, Siljustøl, i dag er museum. I 1915 begynte Sæverud ved musikkakademiet i Bergen hvor han studerte piano, supplementert med undervisning i musikkteori ved Borghild Holmsen, en anerkjent pianist og komponist med grad fra musikkonservatoriet i Leipzig. Etter fullført kursus i Bergen, studerte Sæverud videre i Berlin (1920–1921) og Paris (1925).
Sæveruds musikk faller inn i to klare hovedkategorier; verker for piano og verker for orkester. Blant orkesterverkene finner vi ni symfonier, flere obo-, fiolin-, piano- og fagottkonserter, samt en del énsatsverker. Hans musikk til Ibsens Peer Gynt ble en «antiromantisk» motsetning til Edvard Griegs musikk til samme stykke.
Videre er det ikke lett å kategorisere Sæveruds musikk. Han blir ofte regnet som en atonalist, men mye av hans musikk er tydelig tonal. Noen karakteriserer ham som en komponist av «barbarisk» musikk, men flere av verkene hans spiller på lyriske romantiske stemninger. Hans bruk av dissonanser er kanskje det folk flest gjenkjenner som det «sæverudske», men dette finnes langt fra i all hans musikk.
Sæverud oppga ofte Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn som sine viktigste inspirasjonskilder.
I 1957 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, i 1977 kommandør av samme orden. I 1979 mottok han Norsk kulturråds ærespris.
Harald Sæverud døde i Bergen, 94 år gammel. Hans sønn Ketil Hvoslef er også komponist.
