Hannes Kolehmainen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Petteri «Hannes» Kolehmainen (født 9. desember 1889 i Kuopio, død 11. januar 1966 i Helsinki) var en finsk friidrettsutøver. Han var den første i en generasjon med flere finske toppløpere.
Kolehmainen kom fra en idrettsfamilie, der også brødrene Willy og Tatu var sterke langdistanseløpere.
I 1912 var Kolehmainen med tre gull og en sølv blant de mestvinnende utøverne under de olympiske lekene i Stockholm. Den ypperste prestasjonen leverte han i 5000-meterløpet, der publikum fikk oppleve Kolehmainens spennende tvekamp med franskmannen Jean Bouin. Etter at de to løperne hadde ligget fremst i feltet under hele løpet, avgjorde Kolehmainen løpet på de siste metrene, og satte ny verdensrekord med tiden 14.36,6. I tillegg vant Kolehmainen 10 000 m og terrengløpet over 12 000 meter. Han var også med på det finske laget som fikk sølv i lagdelen av terrengløpet.
Kolehmainens sportslige karriere ble avbrutt av første verdenskrig, men greide likevel å holde posisjonen som en av verdens fremste langdistanseløpere. Under sommerlekene i Antwerpen i 1920 vant Kolehmainen sin fjerde olympiske gullmedalje, denne gang i maraton.
Han deltok også i maraton under OL 1924 i Paris, men fullførte ikke løpet. På denne tid hadde landsmannen Paavo Nurmi vist esg å være en verdig arvtager etter Kolehmainen.
Da OL ble arrangert i Helsinki i 1952, inviterte man Kolehmainen og Nurmi til å tenne den olympiske ild i fellesskap.
