Golem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En golem er i jødisk mytologi og middelaldersk folketro et animat vesen laget av et inanimat materiale, ofte leire. Navnet kommer sannsynligvis fra ordet gelem som betyr «råmateriale».
De tidligste historiene om golemer kommer fra tidlig jødedom. De ble skapt av dem som var veldig hellige og nært Gud. En veldig hellig person ville prøve å komme nærmest mulig gud, og ville i løpet av denne streben oppnå noe av Guds makt og visdom. Blant annet innebar dette muligheten til å skape liv, men uansett hvor hellig en person ble ville vesnene han skapte bare bli som en skygge sammenlignet med noe skapt av Gud. Det kom tidlig en tanke om at en av golemens primære svakheter var at den ikke kunne snakke. Å ha en golem som tjener ble ansett som det ypperste symbolet på hellighet og visdom, og opp gjennom middelalderen er det mange historier om golemer tilhørende prominente rabbier.
Med tiden ble golemen tillagt flere egenskaper. I mange historier har golemen inskripsjoner av magisk eller religiøs art som holder den animat. Eksempler på dette er å skrive Guds navn i pannen eller på en leirtavle under golemens tunge, eller å skrive ordet Emet («sannhet») i pannen. Ved å endre Emet til Met («død») kunne man ødelegge golemen.