Glemmen gamle kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gamle Glemmen kirke er Fredrikstads eldste bygning.
Innhold |
[rediger] Kort om Gamle Glemmen kirke
Ligger nord for bykjernen i Fredrikstad, ved Gamle Kirkevei som løper parallelt med rv 109 mot Sarpsborg. Bygd av bruddstein på 1100-tallet, romansk stil. Byens eldste bygning. Døpefont i kleberstein fra Aremark, fra ca 1225. Apostelfigur, St.Thomas fra omkring 1450.Kristusfigur fra 1500-tallet, gjenværende del av et større krusifiks, sannsynligvisfra Lübeck. Altertavle fra 1708, prekestolfra 1731.
[rediger] Historie
Gamle Glemmen kirke ligger på Kirkeberget på Glemmen gårds grunn. Den er en romansk stenkirke bygd på 1100-tallet. Grunnplanen er den vanlige med rektangulært skip og et smalere kor. Et senere tilbygd gravkapell ble i 1929 omgjort til sakristi. G. var sognekirke for Glemmen og Kråkerøy inntil Glemmen kirke ble bygd i 1853. Gudstjenestene ble da overført til den nye kirken, og den gamle lite brukt. I 1930 kom den imidlertid igjen i regelmessig bruk som annekskirke.
Kirkens nåværende himling er lagt i 1693. Den bæres av åpne bjelker, som noen tiår senere ble dekorert med rankemotiver. Takrytteren er fra 1760, bygd av daværende kirkeeier Søren Klæboe (d. 1762). Fløyen har hans og hans hustru Alhed Buch´s (d. 1766) initialer. Av middelaldersk inventar eller utsmykning er det lite igjen: Kleberstens døpefont fra 1200-tallet og vakre, men nokså medtatte skulpturer fra senmiddelalderen, en Kristusfigur over korbuen og St. Tomas på korveggen.
I kontrast til det i seg selv meget enkle kirkebygg står de rikt utsmykkede sentrale enheter: Alter og prekestol. Alteret er fra 1708. Det har to malerier, korsfestelsen og nattverden, i portalformet innramning med rik treskurd. Englefigurer på sidene symboliserer troen og standhaftigheten. Toppstykket viser Jahve-merket og lammet som symbol på Kristus. Alteret er sannsynligvis et svensk arbeid. Det ble skjenket til kirken av daværende eier av Nygaard, Thomas M. Arthur (d. 1737) og hustru Deborah, som forøvrig senere ble eiere av kirken. Prekestolen med malt akantus-skurd er utført av den fremragende billedhugger og treskjærer Torsten Ottersen Hoff (1688-1754) og gitt til kirken i 1731 av oberst Christian Ulrik Hausmann (ca. 1684-1732) og hustru Sophia f. Reichau, daværende brukere av Trosvik. Familienes våpenskjold pryder frontene av stolen.Den eksakte byggetid for kirken kjennes ikke, men i 1983 feiret man dens 800-årsjubiléum i nærvær av kong Olav V.
Foran inngangen ble det i 1991 reist et våpenhus og dåpssakristi, bryllupssakristi, garderobe og toaletter. Bygningen er utført i tre etter tegning av arkitekt Lars Gabrielsen, inspirert av det våpenhuset kirken hadde i forrige århundre.
[rediger] Kirkegården
Gamle Glemmen kirkegård ligger omkring middelalderkirken på Kirkeberget. Før reformasjonen ble kristne begravet under kirkeguvet. Så også ved Gamle Glemmen kirke. Men bare under en del av korpartiet var det dybde nok til at kister kunne settes ned. Etter at forbudet mot å gravlegge under kirkegulvet kom, ble det begravelser på kirkegården. Dette foregikk ved den gamle kirken også i den perioden da kirken selv ikke var i bruk. Kirkegården ble flere ganger utvidet. I 1836 ble et område sørvest for kirken innviet, men dette er senere slettet. Den eldste stenen på kirkegården er over «Salig smed Salvesen» som døde i 1774.
En bauta over emissær Erik Tønnesen (1815 Egersund – 1880) er reist av venner. Han var en ledende skikkelse i den etter-haugianske vekkelse som gjorde seg sterkt gjeldende fra midten av 1800-tallet.Den østre delen av kirken, siden 1929 sakristi, er bygd som gravkapell, muligens av general J.C. de Cicignon.Han døde i 1696 og er kanskje begravet her.Vel femti år senere eide Søren Klæboe kirken. Han og hans hustru døde i 1770-årene og er de siste som ble gravlagt i kapellet. G. har i dag ca. 200 kistegravplasser og et fåtall urnegravplasser. I det vesentlige er det familiegravplsser som benyttes, og det er ikke plass for nye. Arealet er på 1,6 daa. B. A.
[rediger] Et sagn om Gamle Glemmen kirke
Om gamle Glemmen kirke fortelles følgende sagn
"Da kristendommen blev innført på disse kanter, og en kirke skulde bygges, valgte man til tomt en liten haug på et fjell omtrent 2000 skritt vest for der hvor kirken nu står. Det behaget imidlertid ikke de i fjellet boende troll at dette gudshus skulde stå dem så nær, hvorfor de rev ned de påbegynte murer. Men de var dog så forekommende å oppføre dem igjen på det sted hvor kirken nu står. Den kristne byggmester som håpet at trollenes herredømme nu var sin undergang nær lot sig ikke skremme, men fortsatte arbeidet der hvor man først hadde besluttet at kirken skulde stå. Men trollene nedrev atter hans murer, og da dette gjentok sig tre torsdagsnetter i rad ga byggmesteren etter og oppførte en kirke på det sted trollene hadde anvist ham". Så lyder sagnet.
