Giuseppe Garibaldi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giuseppe Garibaldi (født 4. juli 1807 i Nice i Frankrike, død 2. juni 1882 i Caprera i Italia) var en italiensk geriljaleder og nasjonalist. Han var som en av de mest sentrale personer i Italias samling.
Garibaldi var frontfigur for Risorgimento, den italienske bevegelsen for nasjonal enhet under en tid når den Apenniniske halvøyen var oppdelt mellom en rekke stater, bl.a. Kirkestaten og kongeriket De begge Sicilier. Han var under innflytelse av Giuseppe Mazzini, en ledende italiensk nasjonalistisk teoretiker. Etter å ha deltatt i et mislykket opprør i Piemonte i 1834 ble Garibaldi dømt til døden, men lyktes i å flykte til Sør-Amerika.
Garibaldi vendte tilbake til Europa revolusjonsåret 1848, samlet en geriljaarmé som ble beseiret; etter dette ble han tvunget å forlate hjemlandet på nytt, som han først vendte tilbake til i 1854. Seks år senere innledet Garibaldi en kampanje for militært å erobre Sicilia og Napoli, og utropte seg etter ankomsten til Sicilia til diktator i Viktor Emmanuel IIs navn. Kort tid etter lyktes det hans geriljastyrker å beseire den napolitanske kongens hær.
Garibaldis innsats ledet til slutt til grunnleggelsen av Kongeriket Italia.
