Georgij Malenkov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (1902 - 1988) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter 2. verdenskrig. Han sluttet seg til Den Røde Hær i 1919 og Sovjetunionens Kommunistparti året etter. Malenkov steg raskt i gradene i partiet som en del av den såkalte apparatchiken, og var, sammen med blant andre Nikita Khrusjtsjov aktiv i forbindelse med utryddelsene på 1930-tallet.
I 1946 ble Malenkov tatt opp i politbyrået, og i 1952 ble han medlem av Stalins sekretariat, et tegn på at han var blitt en av Stalins nærmeste allierte. Etter Stalins død overtok Malenkov vervet som Sovjetunionens statsminister, og var i to år landets formelle leder. Han var også for en kort periode partiets generalsekretær, men ble tvunget til å gå av til fordel for Khrusjtsjov.
Selv om de hadde hatt sine uenigheter, var Malenkov i 1953 blant dem som gikk mot henrettelsen av Lavrentij Berija. Han var også kritisk til atompolitikken og den ensidige satsingen på tungindustri som Khrusjtsjov var blant de varmeste forsvarerne av. Dette førte til at han i 1955 ble tvunget til å gå av som statsminister, og to år senere mistet han også plassen sin i politbyråets etterfølger, presidiet. Etter at han sammen med Vjatsjeslav Molotov og Lazar Kaganovitsj forsøkte å få gjennomslag for en annen politikk uten å lykkes ble han ekskludert av partiet i 1961 og sendt i indre eksil. Frem til sin død virket han som formann for en hydroelektrisk fabrikk i Kasakhstan.
| Forgjenger: Josef Stalin |
Sovjetunionens ledere |
Etterfølger: Nikita Krutsjov |
