George Dantzig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Bernard Dantzig (født 8. november 1914, død 13. mai 2005) var en amerikansk matematiker som introduserte simplex-algoritmen og er regnet som "lineærprogrammeringens far". Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974.
Han var medlem av National Academy of Sciences, National Academy of Engineering, og American Academy of Arts and Sciences.
Han tok en bachelorgrad i matematikk og fysikk ved University of Maryland i 1936, en mastergrad i matematikk ved University of Michigan, og en doktorgrad ved UC Berkeley i 1946. Han mottok et æresdoktorat fra University of Maryland i 1976.
Hans far, Tobias Dantzig, var en russisk matematiker som hadde studert sammen med Henri Poncaré i Paris. Tobias giftet seg med en medstudent fra Sorbonne, Anja Ourisson, og paret migrerte til USA.
Innhold |
[rediger] Sannhet i urbane legender
En hendelse i Dantzigs liv ble opprinnelsen til en kjent urban legende i 1939 mens han var student ved UC Berkeley. I begynnelsen av en time, som Danzig var for sen til, skrev professor Jerzy Neyman to eksempler på berømte uløste statistikkproblemer på tavlen. Da Danzig kom antok han at de to problemene var hjemmelekse og skrev dem ned. I følge Danzig virket problemene som "litt vanskeligere enn vanlig", men et par dager etterpå leverte han inn ferdige løsninger på begge, mens han enda trodde at det var en oppgave som forlengst burde vært gjennomført. Seks uker senere mottok Dantzig et besøk fra en begeistret professor Neyman, som hadde forberedt en av Dantzigs løsninger for publisering i et matematisk tidsskrift. Flere år senere forberedte Abraham Wald en publikasjon som kom til en konklusjon for det andre problemet og han inkluderte Dantzig som medforfatter da han hørte om den tidligere løsningen.
Denne historien begynte å spre seg og ble brukt som en motivasjonsleksjon som demonstrerte kraften i positiv tenkning. Etter som tiden gikk har Dantzigs navn blitt fjernet og fakta har blitt forandret, men den grunnleggende historien fortsatte i form av en urban legende.
[rediger] Opprinnelsen til lineær programmering
Ved starten av andre verdenskrig ble Dantzigs studier ved Berkley avbrutt og han ble leder for stridsanalysegrenen ved de forente staters flyvåpens hovedkvarters statistiske kontroll, som jobbet med logistikken til forsyningskjeder og ledelse av hundretusener folk og gjenstander. Jobben ga praktiske problemer som lineær programmering ville kunne løse.
Dantzig mottok sin doktorgrad ved Berkeley i 1946. Han skulle opprinnelig ta en lærerstilling ved Berkeley, men ble overtalt av sin kone og tidligere kolleger ved Pentagon til å gå tilbake til flyvåpnet som en matematisk rådgiver. Det var der, i 1947 at han først stilte opp det lineære programmeringsproblemet og foreslo Simplex-metoden for å løse det. I 1952, ble han en forskningsmatematiker ved RAND, der han begynte å implementere lineærprogrammering på datamaskinene deres. I 1960 ble han ansatt av hans alma mater der han underviste i informatikk, og ble etterhvert formann av operasjonsanalysesenteret. I 1966 tok han en lignende posisjon ved Stanford University. Han ble ved Stanford til han pensjonerte seg i 1990-årene.
I tillegg til hans betydningsfulle arbeid med å utvikle simplex-metoden og videreføre lineærprogrammering, forbedret Dantzig også feltene dekomposisjonsteori, følsomhetsanalyse, komplementære pivotmetoder, storskalaoptimalisering, ulinær programmering og programmering under usikkerhet. Det første nummeret av SIAM Journal on Optimization i 1991 var dedikert til ham.
[rediger] Annet
Mathematical Programming Society hedret Dantzig ved å opprette Dantzigprisen, utdelt hvert tredje år siden 1982 til en eller to personer som har gjort en betydningsfull innvirkning på feltet matematisk programmering.
Dantzig døde den 13. mai 2005, i hans hjem i Stanford, av komplikasjoner fra diabetes og hjerte-karsykdom.
[rediger] Referanser
- G. B. Dantzig 1940. On the non-existence of tests of "Student's" hypothesis having power functions independent of σ, Annals of Mathematical Statistics, Volume 11, number 2, pp186-192
