Görz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Görz var et grevskap i de sydøstlige Alpene. Dens områder, inkludert den mangeårige residensbyen Görz (i dag Gorizia), lå i dagens Nord-Italia og Slovenia. Den offisielle betegnelsen var Grafschaft Görz (1120–1253), Grafschaft Tirol-Görz (1253–1363), Gefürstete Grafschaft Görz (1365–1754) respektive Gefürstete Grafschaft Görz und Gradisca (1754–1919).
Grevehuset Görz er dokumentert siden 1100-tallet som grever i Lienz (dagens Øst-Tirol) og Lurngau (Kärnten). Etter at de hadde blitt innsatt som fogder av patriarken i Aquilea, og dermed forvaltet deler av Friuli og Istria, antok grevene navnet von Görz etter den nye residensbyen Görz. I 1253, da den siste greven av Tirol hadde dødd ut, arvet Görz' greve Meinhard I Tirol. Imidlertid ble grevskapet delt i 1271, og linjen som regjerte Tirol døde ut i 1363, hvorpå Tirol tilfalt Habsburgerne.
Meinhard VII, som regjerte Görz' stamland, ble 1365 opphevet til riksfyrstestanden av den tysk-romerske keiseren Karl IV. Hans siste mannlige etterkommer, Leonhard I, døde i 1500, og grevskapet tilfalt Habsburg ved keiser Maximilian I. Denne løste områdene rundt Lienz og Pustertal fra Görz og forente dem med Tirol. Resten av grevskapet forble derimot formelt et selvstendig land med egen landdag og sete i riksdagen. Da byen Gradisca d'Isonzo ble (gjen)forent med Görz i 1754, skiftet grevskapet navn til Görz og Gradisca.
I 1809 gjorde Napoleon Görz til en del av de Illyriske provinser, men området kom tilbake til Habsburg i 1850. I det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet ble Görz slått sammen med fristaden Trieste og markgrevskapet Istria til kronlandet Küstenland. Etter den første verdenskrig tilfalt områdene gjennom St.-Germain-traktaten 1919 Italia. Italia måtte etter den andre verdenskrig i sin tur overlate mesteparten av området til Jugoslavia (nå Slovenia). Den italienske resten utgjør i dag provinsen Gorizia i den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia.
