Francesco Solimena
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Solimena (4. oktober 1657 – 3. april 1747) var en produktiv italiensk maler innen barokken. Han kom fra en familie med mange malere og tegnere.
[rediger] Biografi
Francesco Solimena ble født i Canale di Serino, som ligger nær Avellino.
Han kom tidlig i lære hos sin far, Angelo Solimena, og sammen lagde de flere verk, bl.a. Visjon av St Cyril av Alexandria foran Domenico-kirken i Sofra.
Han bosatte seg i Napoli i 1674, der hans aktive malestudio dominerte i Napoli fra ca 1690 og de nærmeste 50 årene.Han hadde en konvensjonell stil, men er svært vel ansett, på nivå med barokkens mestere som Luca Giordano, Giovanni Lanfranco og Mattia Preti. Solimena brukte mye av stilen til Mattia Preti, med hans varme skyggelegging med bruntoner. Solimena malte mange fresker i Napoli, altertavle, bryllupsmalerier, men også et og annet maleri med mytologiske tema, samt portretter. Noen detaljer som typisk kjennetegner hans verker er trapper, hvelvinger, rekkverk og søyle, noe som bidrar til å vende oppmerksomheten mot selve figuren i bildet. Kunsthistorikere har stor glede av å finne igjen modeller fra andre verker som han har imitert og bakt inn i sine egne malerier. I hans mange forarbeider som fortsatt finnes er det gjerne blandet ulike teknikker, ved at han blander penn og blekk, kritt og vannfarger.
Et typisk eksempel på hans detaljerte og forseggjorte allegoriske "maskiner", som virkelig viser hvordan han behersket det clair-obscure, er verket Allegory of Rule (1690), som i dag befinner seg i et museum i St. Petersburg.
Solimena ønsket at hans sønn Orazio skulle få en karriere innen jus. Sønnen mottok sin doktorgrad innen jussen, men fortsatte istedet å bli maler, slik som sin far.
Hans store atelier ble et dominerende akademi og en samlingsplass for kunstnere, midt i Napolis kulturliv. De mest berømte av hans elever er Corrado Giaquinto, hans sønn Orazio og Sebastiano Conca. Den skotske portrettmaleren Allan Ramsay tilbragte tre år i Solimenas studio.
Francesco Solimena døde i Barra, nær Napoli, i 1747.
