Folkedemokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Folkedemokrati er en betegnelse som ble tatt i bruk etter 2. verdenskrig for å betegne landene i sovjetiske innflytelsessfæren i Øst-Europa. I henhold til marxistisk teori er kommunismens lavere stadium, også kalt sosialismen bare mulig å realisere gjennom at arbeiderklassen gjennom sine politiske institusjoner tar makten. Med unntak av i Jugoslavia og Albania hadde imidlertid kommunistpartiene kommet til makten gjennom at sovjetiske styrker hadde drevet ut den tyske okkupantmakten. Dette skapte en motsetning - på den ene siden var det kommunistiske partier som satt med makten, på den andre siden hadde det ikke funnet sted noen sosialistisk revolusjon. Løsningen på denne motsetningen ble folkedemokratiet.

Slik forklarte den ungarske kommunistiske veteranen Eugen Varga begrepet i 1947: «Den sosiale strukturen i disse statene er ulik alt det vi har sett tidligere; det er noe helt nytt i menneskehetens historie. Det er verken et borgerlig diktatur eller et proletarisk diktatur. Det gamle statsapparatet er ikke knust slik som i Sovjetunionen, men omorganisert ved hjelp av å trekke inn alle støttespillere for det nye regimet. De er ikke kapitalistiske stater i ordets tradisjonelle betydning. Men de er heller ikke sosialistiske stater. Basisen for deres overgang til sosialismen er gitt ved nasjonaliseringen av de viktigste produksjonsmidlene og ved statens essensielle karakter. De kan, ved å opprettholde det nåværende statsapparatet, gradvis gå over til sosialisme ved stadig å utvikle den sosialistiske sektoren som allerede eksisterer side om side med den vareproduserende sektoren (bonde og håndverker) og den kapitalistiske sektoren, som har tapt sin dominerende posisjon.»^[1] I motsetning til klassisk marxistisk statsteori, som sier at staten først og fremst er et redskap for den herskende klasse, mente altså Varga at folkedemokratiene representerte en ny form for stat der en klasse var i ferd med å gi fra seg makten til en annen.

En annen fremtredende ungarsk kommunist, József Révai, uttalte i 1949 at «et folkedemokrati som ikke beveger seg i retning av sosialismen (…) mangler klarhet i forhold til problemene rundt utviklingen mot sosialisme.»^[2] Derfor ble det etter hvert et behov for folkedemokratienes selvlegitimering at de kunne bevise denne utviklingen. Fra slutten av 1960-tallet begynte derfor flere av folkedemokratiene å omtale seg selv som sosialistiske stater. Begrepet folkedemokrati fortsatte imidlertid å figurere i offentlige kretser frem til omveltningene i 1989. Begrepet har senere også blitt tatt i bruk i andre land med regimer som omtaler seg selv som marxistiske.

Selv om begrepet folkedemokrati språklig skulle tilsi at land som titulerte seg som dette var utpregede demokratier var de preget av sentralstyring og ensretting.

[rediger] Fotnoter

• ^ Lyman H., Eastern Europe - Transformation and Revolution, 1945-1991, Lexington, D.C. Heath, 1992, s. 16.
• ^ Molnár, Miklós, From Béla Kun to János Kádár, New York, Berg, 1990, s. 134.