Fleskumsommeren
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fleskumsommeren (eller Fleskum-sommeren) på gården Fleskum i Bærum var et kunstnerkollektiv sommeren 1886, som innledet nyromantikken i norsk malerkunst.
Sommeren 1886 samlet en rekke fremtrendende norske kunstnere seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til verten, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst.
Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er veldig spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen. Det var kunstkritikeren Andreas Aubert som i en artikkel lanserte tanken om å bruke det særegne nordiske lyset som uttrykk for nordisk kunsts egenart og nordiskhet.
