Figurer på mørk bunn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Figurer på mørk bunn er en novellesamling av Cora Sandel, utkommet på Gyldendal i 1949. Samlingen er på 211 sider, og inneholder tre lange fortellinger. Den mørke bunnen er krigen, idet alle har handling fra like før eller under andre verdenskrig.
Nina er historia om eneboeren Rasmus som etter å ha mislykkes som kunstner har kjøpt seg et forfallent småbruk ute i ødemarka. En dag finner han i skogen en sterkt forkommen ung kvinne som viser seg å ha tatt gift og gått til skogs for å dø. Forsettet har ikke lykkes helt, og hjemme hos han kommer hun til hektene igjen. Etterlysninga i radioen forteller han at hun er gift, heter Nina Berg og er savna fra et hvilehjem der hun var innlagt.
Rasmus vil få henne fram til folk og få meldt fra til pårørende om at hun er i god behold. Dette motsetter hun seg energisk, og trygler om å få bli til hun har kommet litt til krefter. Han føyer henne i dette gjentatte ganger, men under store sjelekvaler. Nina liver opp i den enstonige tilværelsen hans, og det viser seg at de har felles minner fra steder de har besøkt ute i den store verden; hun alltid på de beste hoteller og på første klasse, han på tredje klasse og på små, fattigslige hospits. Etter en stund faller han ubehjelpelig for hennes impulsive, barnlige og forføreriske vesen, og de innleder et kjærlighetsforhold. Han ber henne reise hjem, ordne opp med mannen som hun åpenbart ikke elsker, og så komme tilbake. Men Nina insisterer på å være uansvarlig, leve i nuet og ikke tenke på morgendagen. Forholdet får noe fortvilt og hektisk over seg – ikke minst på bakgrunn av de stadig mer illevarslende nyhetene i radio og aviser om en forestående krig.
En dag finner de Ninas dødsannonse i avisa. Ikke lenge etter innfinner mannen seg. Det viser seg at han lenge har vært underretta om hvor hun har oppholdt seg. Nå foreholder han henne hvordan hun - når høsten og vinteren kommer - vil savne det gode liv i byen som hun er vant til. Han behandler henne nedlatende og snakker til henne som til et uskikkelig barn. Samtidig gjør han det klart at hjemmet vil stå åpent for henne – som alltid før når hun har vært ute på sine eventyr.
Møtet med mannen utgjør et vendepunkt i forholdet mellom Nina og Rasmus. Nå er det han som føler skrekk ved å skulle miste henne, mens hun tydeligvis er på veg bort. Fortryllelsen er brutt.
I denne novella samler interessen seg om tittelpersonen – den unge og bortskjemte, men sårbare og ulykkelige overklassefruen som har så altfor lett for å bli glad i menn. Hun vet at hun gjør andre ulykkelige, men uten å kunne for det sjøl. Novella tematiserer kvinners kår i et borgerlig, patriarkalsk samfunn. Et samfunn der kvinner ikke er til for andre enn sine menn og forsørgere, og der opprør mot vilkåra tar veger som skader dem sjøl og andre.
I 1959 gjorde Jørn Ording og Arild Brinchmann filmen Høysommer, bygd på novellen «Nina». Her framstiller skuespilleren Urda Arneberg den omskiftelige Nina på en overbevisende måte.
I Den stillferdige gjesten er handlinga lagt til et landsens pensjonat sommeren 1939. Her samles et utvalg mer og mindre fine fruer og noen herrer til sitt faste ferieopphold. Cora Sandel benytter her teknikken som hun utvikla med slik mesterskap i romanen Kranes Konditori. Synsvinkelen er lagt til de mest bigotte av de deltakende personene; på den måten oppstår en ironisk distanse der en småborgerlig dømmesyke og fordommer avslører seg sjøl. Denne sommeren er noe ulik de andre, idet en jødisk dame som er flyktning fra det store utland er blant gjestene. Dermed får den vanlige sladderen raskt en politisk dimensjon, og synspunktene spenner fra rendyrka nazisme til en relativt hederlig liberal innstilling – den siste riktignok personifisert i en mann.
Brevet til Lukas er forma som et brev fra en jødisk kvinne – muligens fra Polen – som har måttet søke tilflukt i Sverige under krigen. Hun vet ikke om mannen fortsatt er i live, og skriver kanskje mest for sin egen del, for å sette ord på hva flyktningetilværelsen gjør med mennesker. For å komme bort fra sulten, kulda og fattigdommen som blir flyktningene i det velnærte Sverige til del, tar hun imot tilbudet fra en eldre og temmelig usjarmerende mann om å få bo i huset hans. Enda det ikke blir uttalt, føler hun sterkt at han venter seg noe til gjengjeld, og hun leter etter en veg ut av den nye fangetilværelsen.
