Erwin Panofsky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erwin Panofsky (født 1892 i Hannover i Tyskland, død 1968 i Princeton, USA) studerte i Berlin, München og Freiburg/Breslau. Han tok sin doktorgrad i 1914 ved Universitet i Freiburg. I årene 1926 - 1933 var han professor i kunsthistorie ved universitet i Hamburg. Da nazistene kom til makten, emigrerte han til USA og ble der professor ved Princeeton Universitet. Hans bakgrunn var en åndshistorisk tradisjon influert av Aby Warburg og Ernst Cassirer. Panofskys verker er svært omfattende. Hovedvekten ligger på middelalderen og renessansens kunsthistorie. Best kjent er han for begrepene ikonografi og ikonoligi. Disse er først omtalt i innledningen til Studies in iconology og blir gjentatt i Meaning in the visual arts. Før Panofskys tid var den kunsthistoriske tradisjon mest å se på form og stil Han satte fokus på bildets innhold. Han gir en systematisk oversikt over bildenes forskjellige betydningslag, deres inbyrdes relasjoner, de analyseformer som er i stand til å frembringe disse betydningslagene, og de forskjellige former for kunnskap for at en skal kunne kontrollerer de enkelte analysene. Viktg er det også at bildene er uttrykk for den historiske situasjonen som de ble laget i.
Innhold |
[rediger] Verk
- Studies in iconology 1939
- Albrecht Dürer 1945
- Gotihc architrcture and scolasticism 1951
- Meaning in the visual arts 1955
- Aufsätze zu Grundfragen der Kunstwissenschaft 1964
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Kulthermann, Udo, The History of Art History, USA 1993 ISBN 0-89835-055-7
- Holly, Michael Ann, Panofsky and the Foundations of Art History, London 1984 ISBN 0-8014-9896-1
