Ernest Mangnall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Ernest Mangnall ble født i 1866 i Belmont i Bolton, England. Han døde 13. januar 1932 i Osborne Road 3, i St Annes on the Sea (England). Han ble 66 år gammel. Mangnall er mest kjent som tidligere manager for Manchester United, fra 1903 til 1912 og Manchester City fra 1912 til 1924.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Han var sønn av Joseph og Anne Mangnall. Han ble utdannet ved Bolton Grammar School, der han også spilte høyre indreløper for skolelaget, og senere for old boys laget. Mangnall var en ekte sykkelentusiast, og var kjent for lange turer. En gang syklet han Storbritannia på langs, fra John O Groats til Lands End. Han giftet seg med Eliza Sharpe Hobson 12. juli 1906 i Parish Church i South Shore, Blackpool.
Mangnall var selv aktiv som spiller for kretslaget Lancashire i sine yngre dager. Der var han keeper, og spilte bl.a. sammen med John J. Bentley, senere klubbsekretær i Manchester United, og dermed sin egen arvtager i klubben. Mangnall var en ivrig supporter av Bolton Wanderers og ble direktør, og senere klubbsekretær (lagleder). Som manager startet han karrieren hos Burnley 27. desember 1899. Der hadde han ikke noe videre suksess. Klubben var etablert i 1. divisjon da han ankom, men de hadde svært lite økonomiske midler. Etterhvert ble det nedrykk til 2. divisjon, der klubben lå nederst på tabellen.
[rediger] Manchester Uniteds første manager
Mangnall kom til United, og deres stadion Bank Street i 30. september 1903. Han ble klubbens første manager, fordi de to tidligere lagansvarlig for United begge hadde tittelen klubbsekretær: A.H. Albut (1892-1900) og James West (1900-1903). Forutsetningene var helt andre i Manchester United enn i Burnley. Riktignok var laget middelmådige i 2. divisjon, men de hadde fått frisk kapital året før - da de ble reddet fra konkurs. Sammen med den økonomiske velgjøreren, og bryggerieieren, John H. Davies forvandlet han klubben til en av gigantene i 1. divisjon. Et lag som ble både fryktet og respektert.
Mangnall var en av pådriverne for utiklingen av Manchester Uniteds nåværende stadion, Old Trafford.
Mangnall snudde opp-ned på Manchester United. Kun 8 av 33 spillere som hadde vært benyttet sesongen før, fikk spille under hans regime. Han hentet inn spillere som Charlie Roberts, Dick Duckworth og Harry Moger. Roberts, som kostet United 400 pund, ble etter hvert klubbkaptein og den første United-spiller som representerte England. Allerede i Mangnalls første sesongen endte laget på 3. plass. I snitt steg tilskuertallet fra 11 200 i 1902-03 til ca. 18 000 sesongen etter. Også året etterpå endte det med en fin 3. plass. I 1905/06 lyktes det endelig å rykke opp, denne gangen med en 2. plass, bare slått av Bristol City FC. I løpet av bare 3 år hadde han snudd motgang til medgang, og var nå klar for den øverste divisjonen.
[rediger] Utnyttet skandalen hos Manchester City
Manchester City var i 1905 blitt dømt for ulovlige pengeutbetalinger til spillerne sine. Fem ledere ble tvunget til å trekke seg, mens sytten spillere ble fradømt retten til noensinne mer å spille for klubben. De ble også suspendert fra all fotball frem til 31. desember 1906. Den mest kjente av dem, Billy Meredith, fikk siden tilleggsstraff og suspendert helt frem til 30. april 1908, beskyldt for bestikkelser og forsøk på å skaffe seg penger fra City mens han var under suspensjon.
Men allerede i mai 1906, mens Meredith fremdeles hadde to år igjen å sone av straffen, slo Ernest Mangnall til. Han betalte 500 pund til Manchester City og overtalte waliseren til å signere kontrakten. Allerede på den tiden var Meredith en av de beste spillerne i ligaen, og Mangnall hadde en helt klar taktikk. Miljøskifte og appeller skulle redusere straffen, slik at United nå kunne nyte godt av hans ballkunster. Dette lyktes han med, slik at Meredith kunne gjenoppta fotballkarrieren på samme tidspunkt som sine tidligere lagkamerater. Meredith nevnes fortsatt som en av de store i klubbens lange historie.
I november 1906 innbød Manchester City representanter fra interesserte klubber til et møte på et av byens hoteller. Foranledningen var selvsagt at det nærmet seg D-dag for alle klubbens suspenderte spillere. Den 1. januar ville de igjen være spilleklare, og nå ønsket City rett og slett å auksjonere dem bort. Men United-manageren var ikke interessert i å konkurrere om forsterkninger med klubber mye rikere enn hans egen. Derfor inviterte han isteden spillere som han selv ønsket seg, til et møte i forkant av Citys auksjon. Dette førte selvsagt til stort oppstyr da det senere kom for en dag, men da var det for sent. Magnall hadde lyktes.
Mangnall hentet inn stjerner som Sandy Turnbull, Herberg Burgess og Jimmy Bannister.
Med disse spillerne vant United ligaen for første gang. FA-cupen ble vunnet for første gang sesongen etterpå. I 1911 ble ligaen vunnet på nytt.
[rediger] Som menneske
Han var lett omgjengelig, stort sett alltid i godt humør, men hadde en kompromissløs personlighet. Som mange andre suksessfulle managere, var viljen det som overskygget alt annet. Den som sto i veien for planene hadde ingenting i klubben å gjøre. Suksessoppskriften kan i dag oppfattes som litt spesiell, ettesom laget i perioder bare trente med ball én gang pr. uke. Tiden ble benyttet til styrke- og kondisjonstrening. Det sies at han var en meget god menneskekjenner, og dermed også flink å motivere spillerne sine. Han klarte å finne gode fotballtalenter, og var ikke redd for å bruke dem på laget.
Da Uniteds lag etterhvert begynte å blekne, meldte han overgang til byrival Manchester City 20. august 1912. Bedre lønn skal ha vært en medvirkende årsak. Ikke før Matt Busbys epoke, over 30 år senere, klarte Manchester United å skape en slik vinnerkultur som Mangnall hadde gjort.
[rediger] Karriere
- Burnley, januar 1900 - september 1903
- Manchester United, september 1903 - september 1912
- Manchester City, september 1912 - juli 1924
- Bolton Wanderers (direktør)
[rediger] Statistikk med United
| Sesong | Div | Pos | K | V | U | T | MF | MM | FA-cupen | Toppscorer | Mål |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1903/04 | 2 | 3 | 34 | 20 | 8 | 6 | 65 | 33 | 2. runde | Grassam, Arkesden, Griffiths | 11 |
| 1904/05 | 2 | 3 | 34 | 24 | 5 | 5 | 81 | 30 | 1. runde | Peddie | 17 |
| 1905/06 | 2 | 2 | 38 | 28 | 6 | 4 | 90 | 28 | 4. runde | Picken | 20 |
| 1906/07 | 1 | 8 | 38 | 17 | 8 | 13 | 74 | 57 | 1. runde | Wall | 11 |
| 1907/08 | 1 | 1 | 38 | 23 | 6 | 9 | 81 | 48 | 4. runde | A. Turnbull | 25 |
| 1908/09 | 1 | 13 | 38 | 15 | 7 | 16 | 58 | 68 | Vinner | J. Turnbull | 17 |
| 1909/10 | 1 | 5 | 38 | 19 | 7 | 12 | 69 | 61 | 1. runde | Wall | 14 |
| 1910/11 | 1 | 1 | 38 | 22 | 8 | 8 | 72 | 40 | 3. runde | West | 19 |
| 1911/12 | 1 | 13 | 38 | 13 | 11 | 14 | 45 | 60 | 4. runde | West | 17 |
K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper uavgjort; T = Kamper tapt; MF = Mål for; MM = Mål mot
[rediger] Meritter
- Opprykk til 1. divisjon 1906
- Ligamester 1908 og 1911
- Vinner av FA-cupen 1909
- Charity Shield vinner: 1908 og 1911
