Epoke (geologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I geologien er epoke et tidsavsnitt i jordens historie. Epokenes varighet varierer mellom 12 000 år og 50 millioner år. Epoker sammenfattes som perioder (som i sin tur sammenfattes som æraer) og deles inn i aldre.
Jordens nytid, den yngste av æraene, inndeles vanligvis i sju epoker:
- paleocen (66–56 millioner år siden),
- eocen (56–34 millioner år siden),
- oligocen (34–23 millioner år siden),
- miocen (23–5 millioner år siden),
- pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden),
- pleistocen (1 810 000–11 500 år siden) og
- holocen (fra 9500 før Kristus til i dag).
Vitenskapen som forsker på og definerer epoker, er stratigrafien.
