Englands flagg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Englands flagg består av et rødt Georgskors på hvit bunn.
St. Georg ble Englands vernehelgen i det 13. århundre, og det røde korset ble brukt av engelske korsfarere (opprinnelig tilhørte det røde korset på hvit duk franskmennene, mens de engelske brukte hvitt kors på rød duk, men dette ble etterhvert byttet om). Det hevdes ofte å være et av de eldste symbolene for kongeriket. Det var likevel først på 1500-tallet at Georgskorset vant fram som Englands nasjonalflagg. I forbindelse med reformasjonen ble symboler og flagg for Englands øvrige helgener avskaffet. Den første dokumenterte bruk av det hvite flagget med rødt kors som det eneste flagg brukt til sjøs er fra 1545.
Flagget har proporsjonene 3:5, og de røde stripene i korset har en bredde på 1/5 av flaggets høyde.
Englands flagg inngår som en del av Union Jack, som er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands nasjonalflagg. Det engelske flagget brukes i en rekke uoffisielle sammenhenger. Ved idrettsarrangementer der de forskjellige nasjonene i unionen stiller egne lag brukes det i praksis som et nasjonalflagg.
På sjøen er flagget rangflagg for admiraler, og kan derfor bare føres av et skip hvor en admiral er ombord. Unntaket er skip og båter som var med under evakueringen av Dunkirk, som kan føre det som et lite baugflagg.
Flagget ble også benyttet på Guernsey, men fikk der i 1985 tillegg av et indre gult kors. Dette benyttes som sivilt flagg for øya. Handelsflagget er en britisk red ensign med det gule korset i flaggets frie ende.
Georgskorset er et utbredt symbol i europeisk sammenheng. Også byer som Genova og Barcelona fører rødt kors på hvitt.
[rediger] Se også
Unionsflagg: 
Unionsflagg | 
Kongeflagg
Nasjonalflagg: 
England | 
Skottland | 
Nord-Irland | 
Wales
Handels- og militærflagg: 
Blue Ensign | 
Red Ensign | 
White Ensign | 
Royal Air Force Ensign
