Eksponering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksponering vil innen fotografi si å utsette en lysfølsom plate (typisk en CCD-brikke) eller fotografisk film for lys i den hensikt å lage et bilde. Dette er den grunnleggende måten fotografering fungerer på.
Varigheten av en eksponering er angitt ved lukkertid, og er typisk 1/60 sekund og kortere ved vanlig fotografering. Ved svake lysforhold kan lengden på eksponeringen økes, hvilket vil tillate mer lys å slippe inn på filmen.
Blenderen er den andre faktoren som avgjør lysmengden som skal passere. Blenderåpningen bestemmer hvor mye lys som skal slippes inn i det tidsrommet lukkeren er åpen. For å få et korrekt eksponert bilde, kreves det en god balanse mellom blenderåpning og lukkertid. For mye lys vil gi et overeksponert bilde, mens for lite lys vil føre til et undereksponert bilde.
De fleste moderne kameraer er utstyrt med autoeksponering (AE), der kameraet sjøl velger lukkertid og blenderåpning etter en forutgående lysmåling. Speilreflekskameraer og mer avanserte kompaktkameraer har muligheter for manuell styring av blender og lukker. Blender og lukker reguleres trinnvis, og trinnene er samordna, slik at ett trinn mindre blenderåpning reduserer lysmengden til det halve, mens ett trinn lengre lukkertid gir dobbelt så lang eksponeringstid og dermed holder eksponeringen konstant.
Til sammen danner kombinasjonen av blendertrinn og lukkertrinn ulike eksponeringsverdier (EV) EV-verdier brukes som referanse når en bevisst vil over- eller undereksponere et bilde.
