Einar Rose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Rose (født 27. januar 1898, død 3. februar 1979). Som en av Norges mest fremtredende revypersonligheter var han var i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved revyteateret Chat Noir. Han var kanskje den som mer enn noen annen bidro til å bringe den typisk folkelige Oslo-dialekten inn i revysammenheng.
Rose debuterte som solist i revyen «Regnbuen på Mayol» i 1925. Året etter ble han ansatt på Chat Noir. Han fikk raskt et stort navn. I 1927 debuterte han som grammofonartist, og gjorde også her stor suksess, blant annet med slagere som Nå går'n på gummisåler, Karl Johan og jeg, Serru Serru, Sol ute sol inne, Ja, det er rart med natur'n og Orker ikke det. Totalt ble det mer enn 300 innspillinger; den siste platen ble spilt inn i 1973.
På 1950- og 1960-tallet gjorde Rose seg bemerket som sarkastisk «societetsreporter» i Aftenposten. Han skriftspråk var likt hans talespråk. Hans egne tegnsetting og ortografi gjorde han også bruk av i selvbiografien Roseboka (1941) og petitsamlingen En rose uten torner (1964).
I sin tid ble også Rose identifisert med Rosekjelleren, et utested han drev og eide i kjelleren under Chat Noir. Stedet er for øvrig omtalt i sangen «Den feite mannen» av De Lillos.
