Duncan Edwards
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Duncan Edwards (født 1. oktober 1936, død 21. februar 1958) var en engelsk fotballspiller. Edwards var midtbanespiller i Manchester United, og ble regnet som den mest talentfulle av «The Busby Babes», som dominerte engelsk fotball på siste halvdel av 1950-tallet. Han døde i 1958, bare 21 år gammel, som følge av skadene han pådro seg i München-ulykken.
Edwards debuterte for United som 16-åring i april 1953. Sesongen etter var han tilnærmet fast på laget, og ble raskt anerkjent som et av ligaens aller største talenter. Han debuterte på det engelske landslaget i april 1955, 18 år og 183 dager gammel, og var med det Englands yngste landslagsspiller etter krigen – en rekord som sto i nesten 43 år før den ble slått av Michael Owen, og senere Wayne Rooney. Totalt spilte Edwards 18 A-landskamper, og scoret fem landslagsmål. Mange så for seg den unge midtbanespilleren som en fremtidig landslagskaptein.
På klubbnivå rakk Edwards å spille 176 førstelagskamper for United. Han scoret 21 mål for klubben, og ble ligamester i 1956 og 1957. Hans siste kamp var kvartfinaleoppgjøret i Europacupen mot jugoslaviske Crvena Zvezda (Røde Stjerne) 5. februar 1958 – en kamp som endte 3-3. Dagen etter, da laget var på vei hjem, inntraff den skjebnesvangre flyulykken. Sju av Edwards' lagkamerater ble drept momentant. Edwards svevde mellom liv og død i 15 dager før han til slutt døde på sykehus i München. Men først hadde han rukket å spørre: «Tror du jeg kan spille på lørdag, sjef?»
