Donaudeltaet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Donaudeltaet (Delta Dunării på rumensk) ligger i grenseområdet mellom Dobrogea (Romania) og Odes'ka oblast' (Ukraina). Det er det største og best bevarte deltaet i Europa, med et areal på hele 3446 km².
I 1991 ble Donaudeltaet tatt inn på UNESCOs verdensarvliste og listen over biosfære-reservat.
Innhold |
[rediger] Geografi
Donaudeltaet blir vært år ca. 40 meter bredere på grunn av det store sedimenttilfanget som blir ført nedover elven Donau. Deltaet er derfor i kontinuerlig endring. I nærheten av Tulcea deler Donau seg i tre avskilte elveløp før den ender i havet; Chilia, Sulina og Sfântu Gheorghe (St. Georg). I tillegg til disse tre er deltaet delt opp i mange mindre små vannstrømmer. Deltaet er så stort at det rommer store siv-, sump- og til og med skogområder. Noen av disse områda blir årlig utsatt for flom om høsten.
I 2004 begynte Ukraina et arbeid på Bistroekanalen som tar sikte på å gjøre det mulig å ta seg fra Svartehavet til den ukrainske delen av deltaet med båt. EU protesterte og krevde at Ukraina skulle avslutte arbeidet for å verne om våtmarkene i deltaet, og Romania truear med å stille Ukraina for den internasjonale domstolen i Haag.
[rediger] Natur
I Donaudeltaet vokser det mer en 1200 ulike plantetyper, sammen med 300 ulike fugleartar og 45 sjøfisker som også lever i området. I tillegg kommer millioner av fugler fra store deler av verden, (Europa, Asia, Afrika, Middelhavsområdet) til deltaet for å legge egg. Ca 2,733 km² av deltaet er strengt vernede områder.
I følge den greske historikeren Herodot er det hele 2500 år sidan elven delte seg i syv greiner.
[rediger] Bosetning
Det bur ca. 15 000 mennesker på deltaet, og den viktigste næringsveien er fiske fra kajakk.
En del av bosetningen er en gruppe lippovaner, som stammer frå en russisk religiøs gruppe som flyktet fra Russland i 1772 for å slippe unna religiøs undertrykking og forfølgning. Sentrum for det lippovanske samfunnet i Ukraina er Vilkovo.