Dhivehi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dhivehi ދިވެހި |
|
| Snakkes i: | Maldivene, Maliku |
| Region: | Indiahavet |
| Antall brukere: | 300 000 |
| Slektskap: | Indoeuropeisk Indoiransk |
| Offisiell status | |
| Offisielt språk i: | Maldivene |
| Normert av: | Ingen normering |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1: | dv |
| ISO 639-2: | div |
| SIL: | div |
 |
|
Dhivehi (dhivehi: ދިވެހި) er et indoarisk språk som blir talt av rundt 300 000 mennesker på Maldivene, hvor språket også er offisielt, og på den indiske øya Maliku, hvor det er kjent som mahl av politiske årsaker. Dhivehi antas å stamme fra maharashtri, et av prapritspråka utvikla fra sanskrit. Dhivehi er nært beslekta med sinhala, som tales på Sri Lanka. Arabisk er det språket som har påvirka dhivehi mest; andre språk dhivehi er blitt påvirka av er sinhala, tamilsk, malayalam, hindi, fransk, persisk, portugisisk og engelsk.
Lingvister er enige om at dhivehi er et indoarisk språk, og i nær slekt med sinhala. Dhivehi er det sørligste indoeuropeiske språket. Sammen med sinhala danner dhivehi undergruppa sinhala-maldiviske språk. På grunn av den store spredninga av Maldivenes øyer har det danna seg regionale forskjeller i uttale og vokabular. Disse er størst i nord og sør; folk fra Malé har store vanskeligheter med å forstå dialekta som brukes på Addu.
Dhivehi blir skrevet med thaana, et alfabet som kun brukes for dhivehi, og skrives fra høyre til venstre. Det ble tidligere brukt et alfabet kalt dhives akuru, som ble skrevet fra venstre til høyre. Dhives akuru ble brukt på øyene fram til 1700-tallet, da islam kom til Maldivene, men ble fortsatt brukt i korrespondanse med Addu fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det ble også brukt på små øyer og isolerte steder fram til 1960-tallet.
Dhivehi har et trenivås klassesystem i språket. Det første nivået, reethi bas eller aadhe-vadainevvun, blir brukt for å tiltale medlemmer av øverste klasse eller de av blått blod, men blir imidlertid i dag mest brukt på radio og fjernsyn. Neste nivå blir brukt for å vise respekt for eldre, offisielle tjenestemenn og fremmede, og kalles labba-dhuruvun. Det tredje nivået blir brukt i uformell dagligtale.
