Depresjon (sykdom)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Depresjon er den psykiske lidelsen som forekommer mest i verden. Årsaker til depresjon kan være arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og biokjemiske forhold i hjernen.
Innhold |
[rediger] Sykdomstegn
Depresjon finnes i alle grader, fra den forbigående nedstemtheten alle kjenner fra situasjoner hvor vi på en eller annen måte har opplevd å være oppgitt eller mislykket, til alvorlige og langvarige kliniske tilstander. Sterke depresjoner omtales som en type affektive forstyrrelser, eller <<mood disorders>>, fordi de emosjonelle symptomene er så sentrale og fremtredende. Disse omfatter både fravær og nærvær av visse følelser.
Den deprimerte kan være trist, fortvilet eller sørgende og kanskje plaget av både bitterhet og skyldfølelse.Men like viktig er mangelen på positive tanker og følelser: det synes å være lite eller ingenting å glede seg over. Iblant kan mangelen på følelser synes total, en kjenner seg <<nummen>>, <<frossen>> eller <<forstenet>>.
Tilstanden omfatter også forstyrrelser i atferd og motivasjon, hvor det mest typiske er initiativløshet, inaktivitet og sviktende interesse og utholdenhet. Den depressive tenker negativt, har lav selvtillit, hyppige selvbebreidelser og er pessimist med hensyn til fremtiden. Man mister livsgnisten, blir følelsesmessig død og man føler seg utilstrekkelig. Mange opplever dessuten at de blir sinte og irriterte. Det gjelder særlig for menn når de føler seg utilstrekkelige. Depresjonen kjennetegnes ofte av et paradoks, nemlig av ønske om bekreftelse samtidig som man skyver andre fra seg.
I tillegg kommer kroppslige symptomer: appetittløshet, tretthet, kraftløshet, søvnforstyrrelser.
[rediger] Behandling
Det fins to hovedmåter å behandle depresjoner på. Samtalebehandling eller psykoterapi er en måte, hvor man prater med en psykolog som målrettet arbeider for å hjelpe pasienten. Også det å prate med en venn, helst en som selv har opplevd depresjon, fungerer godt her fordi det ofte er et stort problem for folk med depresjon å aldri føle forståelse fra andre. Depresjonen ernærer seg på taushet. Samtalen virker derfor antidepressiv.
Medisinsk behandling med antidepressiva (populært og feilaktig kalt lykkepillen; feilaktig i og med det at pillen ikke bringer noen umiddelbar lykkefølelse) er også en metode, som er bevist å fungere svært godt, i enkelte tilfeller bedre en samtalebehandling, men det er alltid ønskelig å kombinere begge om mulig for best effekt, selv om begge kan fungere hver for seg.
Om man mistenker at man har depresjon, bør man oppsøke lege for å få bekreftet eller avkreftet dette, og for å få et behandlingstilbud.
Det nytter ikke å behandle depresjon, mens det som gjør en person deprimert fortsatt foregår. Om man utvikler depresjon depresjon på grunn av for eksempel et liv hvor man blir mobba på skolen, og slått når man kommer hjem, vil det ikke fungere å lege depresjonen før årsaken til depresjonen er fjernet, og man lever et greit liv.
[rediger] Vanlige problemer
Svært mange ungdommer som har depresjon, sliter med at de rundt dem tror det heller er snakk om et oppmerksomhetsbehov enn en ekte lidelse. I enkelte tilfeller er det også det, men for svært mange barn er det å ikke bli trodd av de nærmeste kanskje det vanskeligste med hele sykdommen.
[rediger] Årsaker til depresjon
Når det gjelder de som får den aller tyngste depresjonen, er det ofte arv med i bildet. De lettere depresjonene har som regel liten sammenheng med arv. Men det å ha vokst opp i et hjem der en eller begge foreldrene sliter med alvorlige depresjoner, kan i seg selv gjøre en sårbar.
Sorg, tap, mobbing eller omsorgssvikt kan gi sårbarhet for å utvikle depresjon senere i livet. Man kan tenke seg mange ulike veier inn i en depresjon. Men ofte kan en vanskelig livssituasjon i utgangspunktet medvirke til depresjon. Dersom man f.eks. er utbrent, har økonomiske problemer, har vært i en bilulykke eller er alvorlig syk, kan dette utløse en depresjon som suger ut ennå mer energi.
[rediger] Ulike typer
Én form for depresjon er den sesongavhengige depresjonen, som kommer av mangel på lys i den mørke årstiden.
En annen form er bipolar lidelse (manisk-depressivitet).
[rediger] Ekstern lenke
- Depresjon og mani (Helsebibliotekets sider om stemningslidelser)
- Fargeløse dager (Lommelegen.no, 2003)