Den forbudte by

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Keisertronen i Den himmelske renhets palass (乾清宮)

Den forbudte by (紫禁城, Zǐjinchéng, egentlig Den lilla forbudte by) er det tidligere keiserlige palass i sentrum av Beijing i Kina. Foran det gigantiske palassområdet er Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen). Hovedinngangen til palasset kalles Den himmelske freds port. Palasset var Kinas regjeringssete under Ming- og Qing-dynastiene fra år 1422, da det sto klart. Navnet kommer av at området under keisertiden var avstengt for vanlig folk; bare keiserfamilien og hoffet hadde adgang. Området er på hele 720.000 kvadratmeter, og har 800 bygninger med over 8.000 rom.

I 1987 ble Den forbudte by oppført på UNESCOs verdensarvsliste.

[rediger] Navn

Inne i Den forbudte by

Den forbudte by er kjent under flere navn. Det norske navnet er en kortversjon av det kinesiske Zǐjinchéng (紫禁城), som betyr Den lilla forbudte by. Men i dag kaller kinesere flest området for Gu Gong (故宫), dvs. det tidligere palass.^[1] Museet som huses i disse bygningene er kjent som palassmuseet (故宫博物院, Gùgōng Bówùyùan).

På mandsju kalles det Dabkūri dorgi hoton, som betyr den lagvise indre by.

[rediger] Beskrivelse

Den forbudte by: Den himmelske freds port

Det keiserlige palassområde ligger rett nord for Den himmelske freds plass, og er tilgjengelig gjennom Den himmelske freds port (Tiananmen-porten). Det er omringet av et stort område kalt Keiserbyen. Området er rektangulært av form, og er omgitt av en seks meter dyp vollgrav. Den forbudte by har fem haller, 17 palasser, og et høyt antall øvrige bygninger.

I flertallet av bygningene er antallet rom et oddetall, distribuert symmetrisk rundt en akse. Men det keiserlige bibliotek (文渊阁) hadde seks rom, som en brannsikring, ettersom tallet seks i kinesisk astrologi forbindes med vann. For at bygningen ikke skulle stikke seg ut, bl det sjette rommet svært lite.

[rediger] Murene

Den forbudte by: Tårnet i det nordvestre hjørne

Muren rundt Den forbudte by har én port på hver side. På sørsiden er Meridianporten^[2] I nord ligger Den guddommelige veldes port, som vender ut mot Jingshanparken. Avstanden mrellom de to portene er 960 meter, mens avstanden mellom øst- og vestportene er 750 meter. Murene er tykke fordi de ble bygt for å kunne tåle kanonader. I hjørnene er det forseggjorte tårn.

[rediger] Sektorer

Den forbudte by er delt i tro deler. Det ytre hoff, som omfatter den sørlige og den midtre sektor, har tre haller som ble brukt for seremonier som kroninger, investiturer og keiserlige bryllup. En av de tre hallene er den storslåtte høyeste harmonis hall (太和殿), med sin port, Den høyeste harmonis port (太和門). Det ytre hoff har også det keiserlige bibliotek, arkiver og lanternelageret.

Det indre hoff omfatter de nordlige, østlige og vestlige deler av Den forbudte by, og her er tre andre viktige haller som ble brukt for det daglige styre og stell av keiserriket. Det viktigste av den er Den himmelske renhets palass (乾清宫). Det var i det indre hoff at keidseren bodde med sin familie, evnukkene og tjenestepikene.

Utenfor hovedporten til Den forbudte by er en plass der de keiserlige korporlige avstraffelser av og til ble utført. Og sør for denne plassen er Den himmelske freds port.

[rediger] Haver

Ved nordenden av Den forbuste by er den keiserlige have. Her er en del relativt gamle trær, de fleste mellom 100 og 300 år gamle. Den forbudte by er omgitt av kongelige haver. I vest ligger Zhongnanhai, det bygningskompleks som er omkring to innsjøer og huser Det kinesiske kommunistpartis sentrale hovedkvarter. Mot nordvest ligger Beihaiparken, som også ligger tundt en innsjø og er ev populær park i byen. Mot nord er Jingshanparken, også kjent som Jing Shan eller Kullhøyden, der den siste Mingkeiseren, Chongzhen, hengte seg da Li Zichengs opprørshær erobret hans palass i 1644.