Den antoninske mur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den antoninske mur var en romersk forsvarsmur av stein og jord som gikk tvers over det som i dag er det skotske lavlandet. Den har navn etter keiseren som beordret konstruksjonen, Antoninus Pius.
Byggingen startet i 142, og var fullført i 144. Muren var 60 km lang, fra Old Kirkpatrick ved Firth of Clyde til Bo'ness ved Firth of Forth. Den skulle erstatte Hadrians mur, som lå 160 km lenger syd. Det ble opprettet midlertidige fort og leire nord for muren, men romerne klarte aldri å erobre området som var under piktisk og keltisk kontroll. Muren ble angrepet en rekke ganger.
Den var svakere enn Hadrians mur, men til å være et så stort byggverk fullført på bare to år i utkanten av imperiet var den et imponerende stykke arbeid. For det meste bestod den av en fire meter høy jordvoll med en bred vollgrav på nordsiden, og en vei på sydsiden. Det ble opprinnelig planlagt å anlegge et fort for hver tiende kilometer, med dette ble revidert til hver tredje kilometer. Totalt ble det reist 19 fort langs muren før den ble oppgitt.
Etter bare tyve år kom man til at de militære kostnadene med å holde muren var for høye, og legionene ble trukket tilbake til Hadrians mur i 164. Etter en serie angrep i 197 besøkte keiser Septimius Severus provinsen, og reparerte deler av muren i forbindelse med et felttog i de nordlige delene av øya. Romerne holdt muren i bare noen få år, men den kalles på grunn av denne perioden av noen senromerske historikere for den severiske mur.
Det meste av muren er borte, men seksjoner er synlige ved Bearsden, Kirkintilloch, Twechar, Croy, Falkirk og Polmont.
