De Lorean Motor Company
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De Lorean Motor Company var et amerikansk bilmerke startet 24. oktober 1975 av John De Lorean. Selskapet er mest kjent for modellen DMC-12, som var den eneste modellen som noen sinne rullet ut av fabrikken og vakte oppsikt på grunn av karosseriet av rustfritt stål samt måkevinge-dørene. Dessuten er selskapet kjent for sin korte og turbulente historie, som endte med konkurs i 1982. Da selskapet nærmet seg slutten ble John De Lorean, i et desperat forsøk på å skaffe penger, tatt i narkotikasmugling, men ble senere frikjent, da retten mente han var lokket i en felle.
Til tross for at selskapet ikke lenger eksisterte da den første filmen ble lansert, ble De Lorean DMC-12 verdensberømt gjennom Tilbake til fremtiden-filmene, da bilen ble bygget om til en tidsmaskin av den eksentriske professoren Dr. Emmet Brown.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Begynnelsen
John De Lorean stiftet De Lorean Motor Company i Detroit, Michigan, USA den 24. oktober 1975. Han var allerede velkjent i bilbransjen som en utmerket ingeniør, jetsetter og ikke minst den yngste personen som noen sinne fikk en sjefsstilling hos General Motors. Kapitalen i selskapet kom hovedsakelig fra lån gjennom Bank of America, og fra formasjonen av forskjellige partnerskap og private investorer. Senere ble det også skaffet kapital gjennom et forhandlerprogram, hvor de som ønsket å være forhandlere for De Lorean-bilene måtte betale for forhandlerstatus, og ble gjort til aksjonærer i selskapet.
De Lorean søkte også støtte fra forskjellige myndigheter og økonomiske organisasjoner for å dekke byggingen av selskapets bilfabrikker. For å få denne støtten ville De Lorean bygge sin første fabrikk i et land eller området hvor arbeidsledigheten var spesielt høy. Én av kandidatene var Irland, men landets daværende industriminister, Des O'Malley, bestemte seg for ikke å støtte prosjektet. En avtale var i ferd med å bli inngått med Puerto Rico da De Lorean aksepterte et tilbud i siste øyeblikk fra Englands Northern Ireland Development Board. Dermed havnet produksjonen av De Lorean-bilene i Nord-Irland.
[rediger] Fabrikken
I oktober 1978 startet byggingen av fabrikken i Nord-Irland. Offisielt var navnet på selskapet DMCL (De Lorean Motor Company, Ltd.), og fabrikken lå i Dunmurry, en forstad til Belfast. Byggingen av fabrikkområdet, som besto av seks bygninger på totalt 61,000 m² ble fullført av Farrans McLaughlin & Harvey på imponerende 16 måneder. Planlagt start av bilproduksjonen var i 1979, men på grunn av forsinkelser og budsjettoverskridelser kom ikke den første bilen av samlebåndet før tidlig i 1981. Arbeiderne på fabrikken hadde som regel lite erfaring, og mange av dem hadde aldri hatt en jobb tidligere. Dette kan ha bidratt til store problemer med kvaliteten på de tidlige bilene, og dermed etableringen av kvalitetskontroll-sentre på forskjellige steder. "QAC"-sentre (Quality Assurance Centers) ble startet i California, Delaware og Michigan, og her ble forskjellige problemer addressert og rettet før bilene ble levert til forhandler. Denne innsatsen for å rette på kvalitetsproblemer var generelt sett vellykket, men klager forekom fortsatt da alle De Lorean-modellene fra 1981 ble levert uten garanti. I 1982 var de fleste produksjonsproblemene rettet, og De Lorean begynte å gi kunder en fem års/75.000 km-garanti på alle biler.
[rediger] Modeller
[rediger] DMC-12
DMC-12 fikk en blandet mottakelse hos publikum og fagpresse. Selv om det var lange ventelister på levering av de første modellene var prisen på 25.000 dollar høy, spesielt for det mange så som et motorsvakt og lite praktisk leketøy. Karosseriet i rustfritt stål var attraktivt fordi det så bra ut, og fordi det ikke kunne ruste, men i praksis var det umulig å holde helt rent. Det betydde også at bilen vanskelig kunne lakkeres, og alle biler som forlot fabrikken var identiske. Noen forhandlere lakkerte bilene før levering, og De Lorean Motor Company eksperimenterte med spesiell lakk som viste det rustfrie stålet gjennom, for å kunne levere bilene sine i forskjellige farger. Ingen biler ble noensinne levert ferdig lakkert fra fabrikken. Det eneste ekstrautstyret tilgjengelig ved introduksjonen var automatgir, mens det senere i 1981 også ble tilbudt et grått interiør i stedet for det svarte som ble levert som standard. Senere kom også ekstrautstyr som dekorstriper langs siden av bilen og bagasjestativ til.
I 1981 ble det fortalt at det også var planer om å bygge en firedørsutgave av bilen (muligens med lenger akselavstand) i 1983. Denne skulle også bygges i rustfritt stål, med måkevingedører.
[rediger] Begynnelsen på slutten
Sent i 1981 begynte mangel på etterspørsel, store kostnadsoverskridelser og valutakurser å ta knekken på DMC. Selskapet hadde estimert at de måtte selge mellom 10.000 og 12.000 biler for å gå i null, mens salget sviktet ved rundt 6.000 enheter. I et forsøk på å snu dette ble det lagt en plan for restrukturering av selskapet, hvor et nytt "DeLorean Motors Holding Company" skulle stiftes, som igjen skulle være et morsselskap til DeLorean Motor Company og søsterselskapene: DeLorean Motor Cars Limited (produsenten), DeLorean Motor Cars of America (distributør i USA) og DeLorean Research Partnership (utviklingsselskapet). I januar 1982 ble selskapet tvunget til å avlyse denne planen, som DeLorean hadde håpet kunne skaffe selskapet omkring 27 millioner dollar.
Dermed henvendte John De Lorean seg til den britiske regjeringen for hjelp, men ble nektet hjelp med mindre han klarte å skaffe like mye penger fra andre investorer. Det som skjedde etter dette er fortsatt omdiskutert, og involverer den britiske regjeringen, FBI, DEA, De Lorean, hans investorer og det amerikanske rettssystemet. På et tidspunkt i 1982 ble John De Lorean gjort til mål i en FBI-operasjon som skulle stoppe narkotikasmuglere. Han ble arrestert i oktober 1982 og siktet for å ha planlagt å smugle kokain til en verdi av 24 millioner dollar inn i USA. Nøkkelbeviset var et videobånd som viste DeLorean diskutere narkotikatrafikken med to FBI-agenter, men DeLoreans advokat beviste for retten at han ble lurt inn i avtalen av FBI-agentene, som i utgangspunktet hadde henvendt seg til DeLorean som legitime investorer. Han ble frikjent for alle anklager, men ryktet hans var ødelagt for alltid.
Det ble aldri skaffet nok kapital til å holde selskapet i live. De Lorean Motor Company gikk konkurs i 1982, og tok dermed med seg 2.500 arbeidsplasser og over 100 millioner dollar i investeringer ned i dypet. Den britiske regjeringen forsøkte å beholde noen brukbare deler av fabrikken, uten å lykkes, og Dunmurry-fabrikken ble stengt. De Lorean selv pensjonerte seg i New Jersey, og drømmen hans var knust. Han hevdet lenge at DMCL ble stengt av politiske grunner, og at selskapet på det tidspunktet var et solid selskap med millioner av dollar i banken og ordrebøker fulle av ordre i flere år fremover.
Omkring 9.200 biler ble produsert mellom 1981 og 1982, men nøyaktige produksjonstall er uklare og varierer. Noen 1983-modeller (produsert sent i 1982) ble satt sammen av KAPAC, et selskap som hadde en avtale med DMC og kjøpte det resterende lageret etter konkursen.
Bilen har også blitt verdensberømt som basis for tidsmaskinen i filmen Tilbake til fremtiden fra 1985.
[rediger] I dag
Svært mange av de opprinnelige bilene er fortsatt i god stand etter mer enn 20 år, og de fleste anslag hevder at 6.000 biler har overlevd, av de omkring 9.000 som ble bygget. Det eksisterer et meget aktivt entusiastmiljø rundt bilene med sterke klubber, og flere kommersielle aktører har kommet etter at De Lorean Motor Company gikk konkurs, for å tilby deler og service. Spesielt har DeLorean Motor Company of Texas (et nytt selskap som tok det opprinnelige selskapets navn og logo) gjort seg bemerket, og disse eier blant annet store mengder deler fra den opprinnelige fabrikken.
Til tross for at han ble frikjent for alle anklager i narkotikasaken måtte DeLorean fortsatt slåss i retten etter selskapets konkurs og langt inn på 90-tallet. Han ble erklært personlig konkurs i september 1999, og ble kastet ut fra sin store eiendom i New Jersey i mars 2000. Han døde den 19. mai 2005 av komplikasjoner etter et slag, 80 år gammel.
[rediger] Eksterne lenker
- De Lorean Norge - en klubb for merket
