Daguerrotypi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daguerrotypi, oppfunnet og konstruert av Louis Daguerre i 1839, er en forløper til moderne fotografi. Den kom som et mellomsteg mellom Camera obscura og objektivet fra Josef Maximilian Petzval. Nyhetstjenstene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen.
Teknikken som benyttes er en kobberplate med sølvnitrat som eksponeres inne i kameraet. Positivet blir da fanget ved å varme opp en merkuriumkilde som avgir damp på denne platen. Etterpå måtte bildet fikseres ved å dyppe det i en sodiumsulfid-løsning.
På slutten av 1840 var tre tekniske framskritt innen daguerrotypiteknikken kommet fram. En linse som var 22 ganger mer lyssterk, mer lysfølsomme plater samt at gull ble benyttet for å gi mer detaljerte toner i bildene.
På tross av alle framskrittene, var fortsatt eksponeringstiden på 60 til 90 sekunder veldig lang, samt at det ikke er mulig å lage kopier av platene.
