Christian III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christian III var den eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenborgske slekt og ble født på Gottorp Slott den 12. august 1503. Han var konge av Danmark og Norge fra 1534. Under en utenlandsreise overvar han den berømte riksdagen i Worms i 1521, og møtet med Martin Luther gjorde et uutslettelig inntrykk på Christian III.

Da Frederik I døde i januar 1533, vegret det katolsk-dominerte riksrådet seg til å velge den lutheransk inspirerte Christian, og kongevalget ble utsatt til året etter. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutheranske mindretall i riksrådet tilbød sammen med Københavns og Malmøs borgemestre tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgemestre tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Oldenborgs og Lübecks hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet, etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette utløste Grevefeiden. Han ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Christian 3. og hans tilhengere hadde i begynnelsen kun kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement borgere og bønder til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned, og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile, og på det avhuggede hodet satte man en blykrone.

På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn, hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seier over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536 lot kongen tre katolske biskopper arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen, og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte sin lykkeønskning til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark.

I Norge var den sønnenfjeldske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterføger etter Frederik 1. I den nordenfjeldske delen styrer biskop Olav Engelbrektsson, og han motsetter seg en lutheransk konge av all makt, og tvinger de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da Grevefeiden slutter med total seier for Christian og han sender troppestyrker til Norge, er spillet ute og Olav rømmer landet. Riksrådet godtar Christian 3. som konge, blir selv oppløst og Norge mister sin selvstendighet.

Christian III dør i Koldinghus den 1. januar 1559 og blir begravet i Roskilde Domkirke. Han eldste barn, datteren Anna, ble gift med August I av Sachsen. Barn nr. 2 overtok som konge under navnet Frederik 2.. Johan d.y. av Schleswig-Holstein-Sonderburg ble gift med Elizabeth av Braunschweig og Agnes av Anhalt. Han fikk mange etterkommere. Dorothea ble gift med Wilhelm V av Braunschweig-Lüneburg.

Forgjenger:  Interregnum	Konge av Danmark (1534–1559)	Etterfølger:  Frederik II
	Konge av Norge (1537–1559)

[rediger] Stamtavle

Christian IIIs stamtavle i tre generasjoner

Christian III	Far: Fredrik I	Farfar: Kristian I	Farfars far: Didrik av Oldenburg
			Farfars mor: Hedwig av Schleswig-Holstein
		Farmor: Dorothea av Brandenburg	Farmors far: Johann av Brandenburg
			Farmors mor: Barbara av Sachsen
	Mor: Anna av Brandenburg	Morfar: Johann Cicero av Brandenburg	Morfars far: Albert Achilles av Brandenburg
			Morfars mor: Margarethe Zehringen av Baden
		Mormor: Margarethe av Sachsen	Mormors far: Wilhelm III av Sachsen
			Mormors mor: Anna av Østerrike