Cheyenne (indianerstamme)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cheyenne er en nordamerikansk indianernasjon av «de store slettene» (engelsk: the Great Plains). Cheyenne nasjonen består av to forente stammer, Sotaeo'o og Tsitsistas. Selve navnet «Cheyenne» stammer fra et Sioux ord som betyr Little Cree.
I tiden forut for reservatene, var cheyennene alliert med arapaho- og lakota-stammene. Cheyenne er en av de mest kjente av slette-stammene.
I dag bor de nordlige cheyenne indianerne i sør-øst Montana i et eget reservat. De sørlige cheyennene bor i den sentrale delen av Oklahoma sammen med sørlige arapahoere. Deres samlede befolkningstall er circa 20 000. Det totale antall av cheyenner i dag er 6 591.
[rediger] Språk
Cheyenne i Montana og Oklahoma snakker språket Cheyenne, med bare noen få varisjoner mellom de to stedene. Cheyenne-språket er en del av den større språkgruppen Algonquian. Språkene som lingvistisk ligger nærmest Cheyenne er Arapaho og Ojibwa (Chippewa Cree).
[rediger] Tidlig historie og kultur
Man vet lite med sikkerhet om cheyennene før 1500-tallet.
Den første kjente offentlige nedtegningen av cheyenner skjedde på midten av 1500-tallet. En gruppe cheyenner hadde besøkt Fort Crevecoeur, i nærheten av der hvor Chicago ligger i dag. På 1600- og 1700-tallet flyttet cheyennene fra Great Lakes regionen til det som i dag er Minnesota og North Dakota hvor de etablerte landsbyer. Den mest kjente av disse gamle landsbyene er Biesterfeldt Village, som lå i østre del av North Dakota langs elven Sheyenne. Press fra andre stammer som kom flyttende, førte cheyennene lengre og lengre vest. Mot midten av 1800-tallet hadde cheyennene stort sett forlatt sine gamle tradisjoner, og nesten fullstending blitt en del av den klassiske nomadiske slette kulturen. Tipier erstattet jordhytter, og mattradisjonene ble forandret fra fisk og jordbruksproduter til hovedsaklig bison, og ville frukter og grønnsaker. På denne tiden spredte cheyennene seg dessuten inn i Wyoming, Colorado og South Dakota.
[rediger] 1800-tallet og indianerkrigene
Det første Cheyenne territoriet ble grunnlagt i 1851 i nordlige Colorado. En avtale, The Fort Laramie Treaty, fra 1851 gav indianerne rettighetene til dette territoriet. I dag ligger byene Fort Collins, Denver og Colorado Springs der det tidligere territoriet lå. Ikke lenge etter 1851 førte gull-leting til en strøm av nybyggere i området, avtalen ble forbigått av den amerikanske regjering og cheyennene mistet landet.
I indianerkrigene var Cheyenne-indianerne ofrene ved Sand Creek massakren i 1864, hvor Colorado militsen drepte 600 cheyenner. Tidlig om morgenen 27. november 1868 starte slaget ved Washita River når amerikanske soldater ledet av George Armstrong Custer angrep en gruppe fredfulle cheyenner som lovlig bodde på reservatets jord med høvding Black Kettle. 103 cheyenner ble drept, hovedsaklig kvinner og barn. Det var først etter disse hendelsene at cheyennene ble fiendlig innstilt overfor nybyggere. Tidligere hadde de ønsket fredelige løsninger. Massakeren ved Sand Creek spilte en avgjørende rolle i indianerkrigene i vest, ettersom nyheten om hendelsen spredte seg til andre indianerstammer i nærheten.
Nordlige cheyenner deltok også i slaget ved Little Big horn den 25. juni 1876. Cheyenne, sammen med Lakota og Arapaho indianere drepte general Custer og hans menn. Når nyheten om dette nådde Washington DC førte det til et sterkt raseri mot Cheyenne og Lakota, og forfølgelsen av disse stammene økte.
