Cebu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cebu er en øy i Filippinene i landsdelen Visayas. Cebu er samtidig en provins; provinshovedstaden er Cebu City. Cebu er en av Filippinenes best utviklede provinser. Cebu City med forsteder, «Metro Cebu», (som dessuten omfatter Mandaue City, Lapu-Lapu City, Talisay City, Compostela, Liloan, Consolacion og Minglanilla), er Filippinenes nest største byområde, etter «Metro Manila». Cebu er Filippinenes tettest befolkede provins.
Provinsen Cebu, opprettet den 10. mars 1917, består av øya Cebu (4.422 km²) og noen omliggende øyer. Foruten Cebu er de største øyene Bantayan, Poro, Pacijan, Mactan og Ponson.
Cebu ligger mellom øyene Negros i vest, Leyte i vest og Bohol i sør.
Cebus flyplass er Mactan-Cebu International Airport, som ligger i Lapu-Lapu City på øya Mactan.
Innhold |
[rediger] Folk og kultur
Cebu City er Filippinenes første og eldste by. Lenge før Manila ble erobret av spanjolene på 1500-tallet var Cebu en handelsplass, og ble et tidlig militært støttepunkt for Spania. Det var her at kristendommen først slo rot i Øst-Asia.
Språklig er Cebu hjemstedet til Filippinenes største språkgruppe, cebuano. Det er flere som fra barnsben taler cebuano eller dialekter av cebuano, enn tagalog. Tagalog er likevel det mest utbredte språk fordi det undervises (i varianten filipino) på skolene. Cebuano tales i provinsen Cebu, Bohol (dialekten boholano), det østlige Negros, det vestlige og sørlige Leyte og i mange deler av Mindanao.
[rediger] Politisk inndeling
Cebu er delt i 6 «cities» (bykommuner) og 47 «municipalities» (landkommuner).
[rediger] Befolkning
Cebu har en befolkning på ca 3 500 000 innbyggere (2004), hvorav ca 750 000 bor i Cebu City.
[rediger] Bykommuner (cities)
|
|
[rediger] Landkommuner (municipalities)
|
|
|
[rediger] Historie
Før spanjolene kom til Cebu, den gang kjent som Zebu eller Zubu, var stedet en viktig fiskerlandsby og et travelt handelssted med handelsruter til Kina, Siam, Arabia og til de malayiske øyer.
Den 7. april 1521, ankom Ferdinand Magellan fra Limasawa til Cebu og omvendte Rajah Humabon av Cebu til katolisismen. Nå alliert med Humabon forsøkte Magellan å beseire kaliff Lapu-Lapu av Mactan, men falt i slaget ved Mactan.
44 år senere, i april 1565 lyktes det Miguel López de Legazpi og Fray Andres de Urdaneta å kolonisere øyene for Spania. Legazpi bombarderte Rajah Tupas' palisader rundt Zebu og ødela landsbyen. Da den ble gjenreist på samme sted, kalte han den Villa San Miguel. Den ble den første spanske by på Filippinene etablert av det spanske Cortes i 1571. Allerede den 14. august 1565 var Cebu / Santisimo Nombre de Jesus blitt utskilt fra det katolske bispedømmet Manila og blitt etablert som et eget bispedømme - som omfattet hele det midtre og sørlige Filippinene, og og øst i Stillehavet dessuten Guam og Marianerne. Tre hundre år senere, startet den filippinske revolusjon i Cebu, da Pantaleon Villegas, på folkemunne kalt Leon Kidlat, den 3. april 1898 gikk til angrep på den spanske garnisonen på hjørnet av dagens Calamba og Tres de Abril-gater. Dette var under den spansk-amerikanske krig, som USA vant. Amerikanerne mente seg berettiget til å overta den spanske koloni Filippinene, og invaderte. Amerikanske styrker okkuperte Cebu i februar 1899 og etablerte militærregime. På grunn av lokale oppstander var det ikke før tre år senere, dem 1. januar 1901, at et sivilt styre ble etablert på Cebu. Samtidig gav amerikanerne byen Cebu status municipality. Byen fikk bystatus etter amerikansk modell («chartered city») den 24. februar 1937.
Under annen verdenskrig ble øya okkupert av japanerne, som begynte landsettingen av styrker i april 1942. I mars 1945 inntok amerikanske styrker Cebu og fordrev japanerne.
[rediger] Eksterne lenker
- Official Website of the Provincial Government of Cebu
- Official Website of the City Government of Cebu City
Western Visayas: Aklan | Antique | Capiz | Iloilo | Guimaras | Negros Occidental
Central Visayas: Bohol | Cebu | Negros Oriental | Siquijor
Eastern Visayas: Biliran | Eastern Samar | Leyte | Northern Samar | Samar | Southern Leyte
