Birger Brosa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birger Brosa eller Birger av Bjälbo, død 9. januar 1202 på Visingsö, var jarl av Sverige i 1174-1202 og en av de aller største statsmenn i Sverige gjennom tidene.
Birger Brosa var sønn av Bengt Snivil og en gang før 1170 han gifte seg med kongsdatteren Birgitta Haraldsdatter, datter av kong Harald Gille av Norge. Birgitta hadde tidligere vært gift med Magnus Henriksson som hadde styrt i Uppsala i 1160-1161. Birger Brosa bar en lilje som våpen. Tilnavnet Brosa betyr, i henhold til islandske kilder på 1300-tallet, «den leende».
Han var sin tids mektigste mann i Østergøtland og eide foruten Bjälboättens hovedgård også andre gårder i Østergøtland, Närke og Värmland. Det er også sannsynlig at han hadde gårder i Sörmland hvor han hadde visse privilegier, såkalt patronatsrett, til Sankt Eskils kirke i Sörmland, og han var også en stor velgjørere av Riseberga kloster hvor Birgitta tilbrakte hennes tre siste år etter at Birger døde.
Han synes å ha vært en særdeles sterk og samtidig sta lederskikkelse som med store politiske evner lykkes å holde fred under en lang periode i Sverige. Karakteristisk nok brøt det ut store og blodige maktfeider nesten umiddelbart etter at han døde.
[rediger] Barn
- Filip Birgersson av Bjälboætten, jarl hos kong Sverre Sigurdsson av Norge, stupte i slag i januar 1200.
- Knut Birgersson av Bjälboætten, jarl av Sverige, død 31. januar 1208 i slaget ved Lena.
- Folke Birgersson av Bjälboætten, jarl av Sverige, død 1210 i slaget ved Gestilren.
- Magnus Birgersson av Bjälboætten
- Ingegerd Birgersdotter av Bjälboætten , gift med Sverker Karlsson den yngre
- Kristina Birgersdotter av Bjälboætten
- Margareta Birgersdotter av Bjälboætten
[rediger] Fiksjon
- I Jan Guillous roman-trilogi er Birger Brosa farbror til Arn Magnusson og Eskil Magnusson ved å være en yngre bror til Magnus.