Bioteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.

Noen fagområder innen bioteknologi:

• Biokjemiteknikk
• Biopolymerkjemi
• Mikrobiologi
• Miljøbioteknologi
• Molekylærbiologi
• Næringsmiddelkjemi

[rediger] Bioteknologi

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å tilsette nye mikroorganismer. Bioteknologi bygger på 3 viktige områder: Biokjemi, genetikk og molekylærbiologi. Bioteknologi er et nytt ord på naturvitskap som har blitt brukt i flere århundrer. Når det ble bakt brød brukte folk bioteknologi uten at de visste det. Fordi når man baker brød tilsetter man gjær for at brødet skal heve seg, og det som skjer er at en kjemisk prosess begynner som gjør at gjæren begynner å produsere karbondioksid. Karbondioksiden gjør at brødet hever seg. Bioteknlogi har blitt brukt i flere anledninger som f.eks. når man laget øl eller vin og når man laget ost.

Hva ble laget og hva forskes det på innen bioteknologi ?

Bioteknologi er en veldig nyttig type forskning. Det blir fremstilt flere nyttige produkter innen medisin, brennstoff, næringsmiddel og biologisk rensing. Innen medisin har det vært framstilt veldig mange nyttige produkter. Antibiotika og flere andre nyttige medisiner, genterapi mot kreft blant annet og bruk av alginat innen farmasøytisk industri. Innen næringsmiddelindustrien har det kommet flere produkter ved bruken av enzym og melkesyrebakterier. Eksempel på noen av produktene er nedbrytbar plast, vaskepulver og ethanol som brennstoff. Innen biologisk rensing har det blitt produsert flere nyttige produkter som kan hindre miljøkatastrofer. F. eks. har det vært laget en type bakterie som ”rydder” opp oljesøl.

Det blir forsket mye på genteknologi innen bioteknologi. Genteknologi er teknologi som baserer seg på å studere, isolere og endre arvestoffet DNA. Genteknologi gir oss muligheter vi aldri har hatt før. Blant annet ved at vi kan overføre genetisk informasjon mellom organismer. Genteknologi omhandler et område som det forskes veldig mye på i USA.

Kloning

Kloning er å lage en helt identisk kopi av noe. Det er flere forskjellige måter å klone ting på. Når man kloner gener tar man litt av en DNA bit og setter den inn en bakterie. Kloning av celler skjer ved at en nesten kopierer naturlig celledeling (mitose). Det er en prosess som skjer konstant for å skifte ut kroppens gamle celler. Kloning av planter er helt naturlig. Knoller på poteter og stiklinger på bærbusker er faktisk kloning.

Når man kloner dyr er det to måter det kan gjøres på. 1. Embryosplitting. Dette er en teknikk der en tar å splitter opp embryoet i et egg etter befruktning, helt opp til 8 celledeler. Denne teknikken er kjent og blir brukt til å avle frem flere eksemplarer av et godt arvemateriale. 2. Kjerneoverføring. En teknikk der en tar kjernen ut fra egget, og setter inn en celle fra det individet en vil klone. Denne metoden er komplisert og i de aller fleste av forsøkene ender det med at fosteret dør, eller får store misdannelser. Man har ikke klart å klone alle dyr ved kjerneoverføring. Dyr man har klart å klone er sau, ku, mus, gris og geit. 5. juli 1996 ble lammet Dolly født på Roslin Istituttet i Skottland. Dolly var det første dyret som ble klonet av en celle fra et voksent dyr. Da man klonet Dolly ble kjerneoverføring benyttet.

Kloning av mennesker er et omdiskutert tema. Hvis en skulle klone et menneske måtte en brukt terapuetisk kloning. Det er å klone menneskeceller med et mål om å lage stamceller som kan gi opphav til cellevev, noe som og kanskje kan brukes til å helbrede alvorlige sykdommer. Det er enda ikke blitt klonet et menneske i verden, men noen forskere har sagt at de har som mål å klone mennesker.

Hvilken utdanning må du ha for å drive med bioteknologi?

For å kunne jobbe innen bioteknologi må en gå på ingeniørstudier. For å kunne gå der må en tilfredsstille spesielle krav innen matte og fysikk. I begynnelsen av studiet vil en lære om data, matte og fysikk. En vil og spesialisere seg i kjemi og bioteknologi. Fordypning i bioteknologi gir deg kjennskap til biokjemi, mikrobiologi, genteknologi og biokjemiteknikk.

Etter 3 års studium får en tittelen ingeniør. Noko som opnar for mange jobbmuligheter. En kan finne jobber innen kjemisk industri, miljø, oljeindustri, legemiddebransjen osv. En kan og ta videre utdanning. Da kan en ta 2 års påbygging til master ved universitet enten i utlandet eller i Norge.

Hvordan satser Norge innen bioteknologi?

Bioteknologi er en type forskning Norge har begynt å satse på, men fortsatt blir det gitt for lite penger til det. I fjorårets stasbudsjettet ble det gitt 100 millioner med forslag om å øke med 50 millioner i år. Det ble likevel små penger i forhold til det USA bruker på bioteknologi. USA bruker 120 milliarder i året på bioteknologi. Så mye bruker Norge i forhold til USA på bioteknologi:

Innen marin bioteknologi og medisinsk diagnostikk hevder Norge seg bra. Firma som Biotec Pharmacon, Maritex og Intervet Norbio hevder seg bra på områdene sine. Grunnen til at Norge hevder seg godt innen marin bioteknologi er fordi Norge satser på lakseoppdrett. Det er drivkraften for forskningen. Biotec Pharmacon kan glede seg over at de i øyeblikket selger Norges dyreste eksportvare. Små porsjoner med vann med rensende enzymer fra opptinte reker. Et gram av dette vannet koster 1 million kroner. De har så stor etterspørsel at de sliter med å produsere nok.

Det norske selskapet GenoMar jobber med å utvikle en ny type laks kalt tilapia. Det er en ny type laks som har blitt laget ut fra en robust stamfar fra den afrikanske ferskvassfisken tilapia. Eksperter på laks sier den har en helt nøytral smak som kan tilpasses med hva du forer den med.