Bernt Balchen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernt Balchen (født 23. oktober 1899 på Tveit i Kristiansand kommune, død 18. oktober 1973 i Mount Kisko, New York, USA) var en norsk, senere norskamerikansk flypioner, oppdagselsereisende og offiser.
Balchen ble født på gården Myren (g. nr. 8 b. nr 8) på Ve i Tveit kommune. Han var sønn av kommunelege Lauritz Balchen (f. Kristiansand 1869) og Dagny Balchen (f. 1879). Fornavnet fikk han etter sin farfar, Bernt Balchen (f. Øvrebø/Vennesla i 1832).
Bernt Balchen døde av kreft 18. oktober 1973 i Mount Kisko, New York. Han er gravlagt på Arlington æreskirkegård i Washington DC.
Ved Tresse i Kristiansand er det en minnestatue av ham, der han står på en flyvinge.
Balchen er en av pionerene i norsk luftfart og en av de få nordmenn som har vunnet internasjonal berømmelse og anerkjennelse. Men Balchen var mye mer. Han kalles oppdagelsesreisende, flyver, eventyrer, idrettsmann, soldat, jeger og var faktisk også en dyktig akvarellmaler og glad i å lage mat. Hans favorittoppskrifter er samlet i en bok som ble redigert og utgitt av hans ektefelle Bess Balchen
Innhold |
[rediger] Flyver og eventyrer
Bernt Balchen vil bli husket som en av pionerene innen polarflyving. Han begynte som flyelev på Kjeller allerede i 1914. Under første verdenskrig gjorde han tjeneste som kavalerist på finsk side mot russerne. Han tok militært flysertifikat ved Marinens Flygeskole i Horten i 1921. Deretter var han flyver i Marinens Flyvåpen.
I 1925 var han flyver på Amundsen/Ellsworth redningsaksjon til Spitsbergen.
I 1926 søkte han permisjon og dro til Svalbard for å være reserveflyver og en del av bakkemannskapet i Ny-Ålesund da Roald Amundsen skulle dra mot Nordpolen med luftskipet «Norge».
På Svalbard møtte Balchen Richard E. Byrd og bistod ham med å reparere flyet «Josephine Ford», en Fokker Trimotor om skulle brukes på luftferden mot Nordpolen. Det karakteriseres som «generøst» at Roald Amundsen lånte ut et ekspedisjonsmedlem til en konkurrent. Det var da også lenge ansett at Byrd var den første som fløy over Nordpolen, mens Amundsen/Nobile ekspedisjonen bare ble nr 2.
(Det er senere, blant annet ut fra Balchens observasjoner som øyenvitne og erfaring bak spakene på «Josephine Ford», dokumentert at Byrd «faket» og ikke nådde frem til Nordpolen 9. mai 1926, slik han påstod. Første overflyving av den geografiske nordpol skjedde derfor klokken 0125 natt til den 12. mai 1926 med luftskipet «Norge». Om bord var den 16 mann store besetningen med blant annet Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth, Umberto Nobile og Oscar Wisting.)
Byrd inviterte imidlertid Balchen til USA under sin mellomlanding på tilbaketuren etter forslag fra Russel Owen som var med Byrd som korrespondent for New York Times.
I 1926 reiste Balchen til USA. Et nært samarbeid Med Byrd som varte i mange år startet. Balchens første oppgave var å presentere flyet «Josephine Ford» som stod på utstilling. Sammen med Floyd Bennet som hadde ført «Josephine Ford» for Byrd, dro han så på en stor USA-turné med flyet den 7. oktober. Turnéen var sponset av the Guggenheim Foundation og varte til 23. november. Deretter ble flyet plassert på permanent utstilling hos Ford i Detroit.
Det var planen at Bennet skulle være flyver også på Byrds neste ekspedisjon, men han døde plutselig. Antony Fokker, den legendariske flydesigneren og produsenten, insisterte på at Balchen skulle ta Bennets plass – og slik ble det.
Siden Charles Lindberg allerede hadde krysset Atlanterhavet i fly, valgte Byrd en litt annen vinkling for å være først ute på sitt område. I 1927 fløy derfor Balchen verdens første post- og passasjerfly over Atlanteren. Byrd var passasjer.
I 1928 fløy Balchen til Grennly Island nord for Newfoundland for å redde mannskapet på det tyske flyet «Bremen» som hadde krasjlandet under en Atlanterhavsflyvning.
Den 28. og 29. november 1929 var han førsteflyver ombord på flyet «Floyd Bennet» en Ford Trimotor som tok Richard E. Byrd til Sydpolen. Dette var første gang Sydpolen ble overfløyet.
[rediger] Amerikaner og offiser i USAF
I 1931 vedtok Kongressen en lov som gjorde Balchen til amerikansk statsborger.
Fra midten av 1930-tallet til 1948 hadde Byrd og Balchen så bare sporadisk kontakt.
Fra 1939 da andre verdenskrig startet og et par år fremover, hadde han ansvaret for å forsyne britiske styrker i England og Singapore med fly. I september 1941 ble utnevnt til offiser i det amerikanske flyvåpen. Han ble sjef for Task Force 8. Han etablerte og ledet den militære flybasen Bluie West 8 på sørvestkysten av Grønland. Herfra organiserte han flere allierte operasjoner mot Norge og Skandinavia. Han fløy også selv flere spektakulære tokt for å redde havarerte flymannskap fra den visse død i isødet. Balchen var stasjonert på Grønland i to år.
I 1943 hadde Balchen fått graden oberst og ble forflyttet til 8th Air Force som opererte mot Norge og Sverige, blant annet med våpen- og utstyrsslipp til motstandsbevegelsen i Norge. Flyene han hadde under sin kommando sørger også for at 4.399 nordmenn og andre flyktninger ble fløyet ut av Sverige slik at de kunne delta aktivt i krigen.
Fra november 1944 til august 1945 ledet Balchen innflyvingen av mat, medisiner og polititropper til Finnmark fra Kallax flyplassen i Luleå i Nord-Sverige.
[rediger] Etterkrigstid
I en periode før og etter andre verdenskrig var han sjefsinspektør og direktør i DnL (Det Norske Luftfartsselskap) som siden ble den norske delen av SAS.
I 1948 ble Balchen bedt om å komme tilbake til aktiv tjeneste i USAF. Han ble sjef for 10th Rescue Squadron i Alaska og rådgiver for det amerikanske flyvåpenet i arktiske spørsmål.
I mai 1949, mens Balchen var sjef for 10th Rescue Squadron i Alaska, fløy han en C-54 fra Fairbanks via Nordpolen til Thule i Grønland. Balchen ble dermed den første i verden som fløy over begge polene.
16. september 1949 fløy han som førstemann i verden nonstop fra Anchorage i Alaska over Nordpolen til Skandinavia.
Balchen ble overført til flyvåpenets hovedkvarter i Pentagon (HQ USAF) i 1951 for å delta i oppbygningen av forsvaret av nordområdene og utviklingen av systemer for tidlig varsling av ballistiske rakettangrep (BMEWS).
Etter at han forlot USAF i 1956 hadde Balchen fortsatt spesialoppdrag for luftforsvaret samt for fly- og energiindustri som konsulent frem til sin død.
Balchen mottok mens han levde en rekke ordener. For sin innsats som flypioner mottok han i 1930 en Special Congressional Medal fra USA. For sin krigsinnsats mottok han britiske Distinguished Flying Cross og Distinguished Service Medal, den norske Deltakermedaljen og ble i 1945 utnevnt til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
[rediger] Litteratur
- Balchen, Bernt: Mat i flygende fart : En oppskriftsbok ved Bess Balchen. Oslo 1951.
- Balchen, Bernt: Kom nord med meg, Oslo 1958.
[rediger] Etterminne
23. oktober 1999, hundreårsdagen for Balchens fødsel, avduket kong Harald V en statue til minne om Bernt Balchen i Østerhavna i Kristiansand.
På gravstenen hans står denne teksten Balchen selv har skrevet: «Today goes fast and tomorrow is almost here. Maybe I have helped a little in the change. So I go on to the next adventure looking to the future but always remembering my teammates and the lonely places I have seen that no other man saw before…»
Balchen er også minnet i ved at han har fått en plass i National Aviation Hall of Fame i Dayton, Ohio blant de fremste pionerer innen amerikansk flygning og luftfart
På Luftforsvarets skolesenter Kjevik er Bernt Balchen minnet med et bronserelieff på gråsten som er en gave fra «Sons of Norway» til Luftforsvaret.
