Beleiringen av Fort St. Jean
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Beleiringen av Fort St. Jean | |
| Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 21. august–3. november 1775 |
| Sted: | Dagens Saint-Jean-sur-Richelieu, Quebec |
| Resultat: | Amerikansk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| USA | Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Richard Montgomery | Charles Preston |
| Styrke | |
| 2500 regulære soldater | 600 regulære soldater og militsmenn |
| Tap | |
| 100 døde eller sårede | 40 døde eller sårede, resten tatt til fange |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Invasjonen av Canada, 1775–76 |
|---|
| Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland |
Beleiringen av Fort St. Jean (engelsk: St. John) var en beleiring utført av den amerikanske general Montgomery på den britiske byen og fortet Saint-Jean-sur-Richelieu under den amerikanske uavhengighetskrigen. Beleiringen varte fra 21. august til 3. november 1775.
Fort St. Jean voktet den avgjørende inngangen til Canada ved Richelieu-elva ved den nordlige enden av Champlainsjøen. Ved begynnelsen av fiendtlighetene med de tretten koloniene, var Canada nesten blottet for tropper. Fort St. Jeans garnison på 300 infanterister under major Charles Preston gjorde den til den tyngst befestede byen i kolonien.
Et amerikansk forsøk på å storme byen ble slått tilbake 31. august med noen trefninger utenfor fortet. Den neste uken omgrupperte Montgomery sine menn og begynte forberedelsene til en lang beleiring.
Preston holdt ut i påvente av forsterkninger fra general Carleton som lå i leir i Montreal med så mange som 2000 menn. Men Carleton var ikke villig til å sette sikkerheten til Quebec City i fare og nektet blankt å risikere sin hær. Denne feilen ville koste ham Montreal og, ironisk nok, ble han selv beleiret i Quebec.
20. september tok amerikanerne den lille britiske utposten ved Fort Chambly og skar av Preston fullstendig. St. Jean var underlagt daglig bombardering, og forholdene inne i fortet ble daglig verre. Preston fortsatte likefullt å klamre seg til bittert til fortet.
Uten håp om hjelp og med ønsket om å spare befolkningen i byen fra flere vanskeligheter i den kommende vinteren, overgav britene seg i november etter en ti uker lang beleiring. Montgomery gikk inn i Montreal den 13. november.
Tapene på begge sider var lette, men amerikanerne hadde mistet 900 menn i sykdom i løpet av beleiringen. Den lange beleiringen betydde at amerikanerne måtte rykke frem mot Quebec City mens vinteren satte inn, siden amerikanernes innrullering ver nær å gå ut ved årets slutt.
