Behaviorisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Behaviorisme er en psykologisk tilnærming med en grunnleggende forestilling om at atferd kan undersøkes vitenskapelig uten henvisning til fysiologiske tilstander og at all begrepsbruk skal ha et observasjonsmessig grunnlag. Behaviorismen som psykologi ble utviklet i USA tidlig på 1900-tallet som en motvekt mot en ensidig vekt på introspeksjon. Begrepet betyr i dag først og fremst vitenskapsfilosofien bak anvendt atferdsanalyse.

Behaviorismen aviser fri vilje og mener at all atferd er selektert på tre nivåer; genetisk, kulturelt og på individuelt atferdsnivå ved klassisk betinging (assosiasjon) eller operant betinging (forsterkning).

Behaviorismen var et motsvar til den psykoanalytiske bevegelsen innen psykologi på begynnelsen av 1900-tallet. Viktige pionerer var Ivan Pavlov, som oppdaget klassisk betinging, John B. Watson (1878-1958) som avviste introspektive metoder og argumenterte for å begrense psykologi til eksperimentelle metoder. B.F.Skinner (1904-1990) inkluderte bevissthet og andre ikke-observerbare forhold, såkalte «private hendelser», i vitenskapelig analyse, og utviklet radikal behaviorisme.

Behaviorismen var en svært populær psykologisk teori (eller gruppe av teorier) i første halvdel av forrige århundre, og var nærmest enerådende i psykologien i den perioden. I andre halvdel av forrige århundre og fram til idag, har imidlertid denne tankeretningens følgerskare svunnet hen betraktelig, til fordel for andre tankeretninger. Anvendt som terapiform har behavioristiske teorier fortsatt en viss innflytelse.

Innhold

1 Tilnærminger
2 Ulike former for behaviorisme
3 John B. Watson
- 3.1 Metodologisk behaviorisme
4 B.F. Skinner og radikal behaviorisme
5 Behaviorisme i filosofien
6 Behavioristisk læringsteori
7 Kjente Behaviorister
8 Se også
9 Referanser og videre litteratur
10 Eksterne lenker

[rediger] Tilnærminger

Innen behaviorisme er det ulike tilnærminger som vektlegger forskjellige forhold. Noen behaviorister hevder at observerbar atferd er den eneste mulighet for å undersøke psykologiske fenomener. Andre mener at atferd i seg selv er det eneste riktige tema for psykologi, og at vanlige psykologiske termer som tro, tanke, hukommelse osv. bare referer til atferd. De siste omtaler ofte sitt studiefelt som atferdsanalyse eller atferdsvitenskap i stedet for psykologi.

[rediger] Ulike former for behaviorisme

Dette er ikke en allmenn klassifikasjon, og man kan forlenge eller forkorte denne listen.

Klassisk behaviorisme: Watsons behaviorisme; den objektive studien av atferd; ingen mentale forklaringer, ingen henvisning til indre tilstander; tanker er "skjult" snakking.
Metodologisk behaviorisme: Den objektive studien av tredje-persons atferd; psykologisk data må være inter-subjektiv verifiserbar; ingen «teoretiske» beskrivelser. Absorbert innen vanlig eksperimentell psykologi og kognitiv psykologi.
Radikal behaviorisme: Skinneriansk behaviorisme; inkluderer atferdsperpektiv på «mentalt liv»; ikke mekanistisk; hypotetiske indre tilstander ekskludert, fenomenet må være observerbart.
Teleologisk behaviorisme: Post-Skinneriansk, purposive, close to microeconomics.
Teoretisk behaviorisme: Post-Skinneriansk, godtar observerbare indre tilstander; dynamisk, men eklektisk i valg av teoretiske strukturer, vektlegger parsimoni.

[rediger] John B. Watson

John B. Watson (1878-1958) mente at det ikke var noen pålitelig måte å validere introspektive rapporter på, slik samtidige psykologer arbeidet med mennesker. Tidlig på 1900-tallet argumenterte Watson, i boken Psychology from the Standpoint of a Behaviorist for at psykologien skulle fokusere på observerbar atferd og ikke på bevissthet. Dette var et betydelig brudd med den «strukturelle» psykologien som hersket, som benyttet introspeksjon som metode og som anså studiet av atferd som betydningsløst. Watson studerte organismers tilpasning til miljøet, nærmere bestemt de enkelte stimuli som ledet organismer til responser. Det meste av Watsons arbeid var komperativ psykologi, m.a.o. studiet av dyrs atferd. Watsons tilnærming var i stor grad påvirket av arbeidet til den Russiske fysiologen Ivan Pavlov som tilfeldig oppdaget fenomenet klassisk betinging (lærte reflekser) da han studerte fordøyelsen hos hunder, og deretter studerte fenomenet i detalj. Watsons tilnærming vektla fysiologi og stimulienes betydning i dannelse av betingede responser –han forklarte de fleste eller alle funksjoner til reflekser. Av den grunn beskrives Watson ofte som en S-R (stimulus-respons) psykolog.

[rediger] Metodologisk behaviorisme

Watsons behavioristiske manifest overbeviste de fleste akademiske forskere innen eksperimentell psykologi om betydningen av å studere atferd. Det ble godt motatt av forskere som bl.a. Edward Thorndike (som hadde studert katters evne til å komme seg ut av «problembokser». Men de fleste psykologer tok den stilling som nå kalles metodologisk behaviorisme; de anerkjente at atferd enten var den eneste eller den enkleste metode for observasjon innen psykologi, men mente at den kunne brukes for å trekke konklusjoner om mentale tilstander. Blant mange velkjente behaviorister som tok denne stillingen var Clark L. Hull. som beskrev sin posisjon som «neo-behaviorisme», og Edward C. Tolman, som utviklet mye av det som senere ble til kognitiv psykologi. Tolman mente rotter dannet kognitive kart over laboryntene, de lærte også fravær av forsterkning, og relasjonen mellom stimulus og respons (S->R) ble mediert ved en tredje term - organismen (S->O->R).

[rediger] B.F. Skinner og radikal behaviorisme

Skinner, som hovedsakelig gjorde eksperimenter innen komperativ psykologi fra 30-tallet frem til 50-tallet, er fortsatt behaviorismens mest kjente teoretiker og den fremste eksponenten frem til sin død i 1990. Han stod for en egen behavioristisk filosofi, som kalles radikal behaviorisme. Han er også anerkjent for å ha grunnlagt en ny form for psykologisk vitenskap, som er kjent som atferdsanalyse (behavior analysis) eller eksperimenell atferdsanalyse (experimental analysis of behavior) fra tittelen på boken fra 1938 The Behavior of Organism: An Experimental Analysis Of Behavior.

«Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action». B.F. Skinner (1957) Verbal Behavior (s.1).

[rediger] Definisjoner

Skinner hadde stor påvirkning på definisjonen av radikal behaviorisme, en filosofi som danner grunnlaget for vitenskapelig analyse av atferd (eksperimentell atferdsanalyse, EA). Mens EA er annerledes enn andre tilnærminger til behavioristisk forskning, så er radikal behaviorisme mest ulik ved at den godtar behandling av følelser, indre tilstander og introspeksjon (selv-rapportering) som eksisterende og vitenskapelig tilgjengelig. Dette kan gjøres ved å identifisere fenomenet som ikke-dualistisk, med noen hendelser som kroppslige tilstander og andre som komplisert atferd. Men, radikal behaviorisme godtar ikke følelser som årsak til atferd. Radikal behaviorismen skiller seg også ut ved at den ikke aksepterer reflekser som en modell for all atferd, og den ser på atferdsvitenskap som komplimentær men uavhengig av fysiologi.

[rediger] Eksperimentelle og konseptuelle nyvinninger

Denne essensielle filosofiske posisjon ble styrket ved suksessen til Skinners tidlige eksperimentelle arbeid med rotter og duer, bl.a. oppsummert i bøkene The Behavior of Organisms (1938), Schedules of Reinforcement (1957), med C. B. Ferster) og andre. Av særskilt betydning var hans konsept om operant betinging. En operant er en klasse av strukturellt forskjellige men funksjonellt ekvivalente responser. For eksempel kan en rotte trykke ned en spak med venstre fot, høyre for eller halen, alle disse responsene opererer på verden på samme måte og har samme konsekvenser.

Skinners empiriske arbeid utviklet seg fra tidlig forskning på rotters atferd i laborynter til undersøkelse av «frie operanter» (fordi dyret nå hadde mulighet til å respondere i sitt eget tempo) i «operant kammer» (også kalt «Skinner boks»). Med denne metoden gjorde Skinner grundige eksperimentell undersøkelser av effekten ulike «forsterkningsskjemaer» har på frekvens av operant atferd hos rotter og duer. Han hadde betydelig suksess i å trene dyr til å vise uventede responser, til ekstremt høye frekvenser av atferd og demonstrerte mange empiriske sammenhenger på atferdsnivå. Dette ga hans innfallsvinkel troverdighet.

[rediger] Språk

Etterhvert som Skinner konsentrerte seg mer om de filosofiske grunnleggende prinsipper for atferdsvitenskap, vendte også hans oppmerksomhet seg mer mot språk. Hans bok Verbal Behavior (1957) definerte et vokabular og en teori for funksjonell analyse av verbal atferd.

Selv om den fikk en hard (men omstridt) kritikk av Noam Chomsky, har Skinners teorier om verbal atferd blitt anvendt med stor suksess på flere områder, inkludert behandling av barn med autisme. Som en lingvistisk teori har imidlertid Skinners idéer hatt svært begrenset innflytelse.

Det viktige for analyse av menneskets atferd var ikke så mye språktilegnelse, som interaksjonen mellom språk og observerbar atferd. I et essay publisert i boken Contingencies of Reinforcement (1969) klargjorde Skinner innfallsvinkelen at mennesker kan konstruere lingvistiske stimuli som videre kan oppnå kontroll over atferd på samme måte som eksterne stimuli kan. Muligheten for en slik «instrukskontroll» (regelstyring) av atferd betyr at forsterkningskontingenser ikke alltid vil lede til de samme effekter hos mennesker som de pålitelig gjør hos dyr. Fokuset hos atferdsanalytikere skiftet dermed til å forsøke å forstå interaksjonen mellom «instrukskontroll» og «kontingenskontroll», og også å forstå den atferds prosessen som bestemmer hvilke regler som dannes og hvilken kontroll de oppnår over atferd. Viktige personer i dette arbeidet har vært A. Charles Catania, C. Fergus Lowe og Steven C. Hayes.

[rediger] Behaviorisme i filosofien

Behaviorisme er både en psykologisk og filosofisk retning. De grunleggende premisser for radical behaviorisme er at studiet av atferd skal være en naturvitenskap, på samme måte som kjemi og fysikk, uten referanser til hypotetiske indre tilstander. Andre variasjoner, som teoretisk behaviorisme, tillater indre tilstander, men fordrer ikke at de er mentale eller er på noen måte en subjektiv opplevelse. Behaviorisme har et funksjonellt syn på atferd.

Det er visse syn innen analytisk filosofi som kaller seg, eller kalles, behavioristisk. I logisk behaviorisme forstås fysiologiske uttalelser som en bekreftelse på tilstander, som består av observerbar atferd. W. V. Quine anvendte en variasjon av behviorisme, påvirket av noen av Skinners ideer, i sett eget arbeid om språk. Gilbert Ryle forsvarte en bestemt retning av filosofisk behaviorisme, beskrevet i hans bok The Concept of Mind. Ryles sentrale påstand var at dualisme representerer kategorifeil, og derfor egentlig er misforståelser i bruken av vanlig språk.

Det blir av og til hevdet at Ludvig Wittgenstein forsvarte en behavioristisk posisjon, og det er flere viktige overlapper mellom hans filosofi, logisk behaviorisme og radikal behaviorisme. Men Wittgenstein var ikke en behaviorist, og hans verker er så rundt skrevet at de kan tolkes på flere måter. Matematikeren Alan Turing er også noen ganger ansett som en behaviorist, men selv gjorde han aldri den identifikasjonen.

[rediger] Behavioristisk læringsteori

Behaviorismen kan sees som en samlebetegnelse på ulike psykologiske retninger som innehar et naturvitenskapelig utgangspunkt i studiet av menneske og det humane. Innenfor et behavioristisk ståsted er det liten vesensforskjell mellom menneske og dyr. Dersom man skal se på menneskers eller dyrs atferd må man ta utgangspunkt i de samme betingelsene og lovmessighetene. Det som vektlegges er det som kan måles, observeres og legges under sterk vitenskapelig kontroll. Behavioristen tar utgangspunkt i at man som menneske styres av ytre påvirkninger, dersom man er flink nok til å bringe disse påvirkningene under kontroll, sette dem i et system, kan man forme barnet til nær sagt hva som helst. Denne vektleggingen av miljøet finner man i sterk grad hos Skinner. Dette læringssynet kan oppfattes som deterministisk/forutbestemt, elevene skal formes av en lærer som sitter med all kunnskap og korrekt informasjon. Som elev skal du tilpasse deg det læreren serverer og repetere til du har ervervet kunnskapen. Skinner reduserer menneskers handlingsliv til ytre observerbar atferd. ”Mennesket er en maskin i den forstand at det er et innviklet system som fungerer etter bestemte lover” (Nygård 1993, s.145). Skinner påpeker at menneskers atferd settes i gang av ulike stimuli og påvirkes av interaksjonen mellom stimuli og respons. Denne interaksjonen gjenspeiles ved ulike forsterkere, der en forsterker kan sees som ”noe som øker sannsynligheten for at en gitt respons gjentas” (Nygård 1993, s.146). Skinner benyttet begrepene positive, negative forsterkere og belønning og straff. En positiv forsterker er ”noe som ved å tilføres situasjonen etter en reaksjon, øker sannsynligheten for at denne reaksjonen vil bil gjentatt, mens en negativ forsterker en noe som ved å fjernes fra en situasjon der en reaksjon forekommer, øker sannsynligheten for at reaksjonen vil bli gjentatt (Nygård 1993, s.146). Begrepet straff innebærer i følge Skinner å innføre ett negativt element eller å fjerne ett positivt når en uønsket reaksjon forekommer. Skinner var opptatt av hvordan man kunne bruke forsterkere for å lære menneske å oppføre seg slik en ønsker, denne metoden kaller han for opprant betinging (Nygård:1993). Det vil si at menneskenes atferd kontrolleres og styres gjennom ulike former for forsterkningsbetingelser. Våre handlingsmønster kan endres gjennom nye forsterkningsbetingelser og vår erfaring med straff og belønning. På denne måten kan man forstå læring som en form for manipulering med forsterkningsbetingelser, elevene kommer til skolen som ”tabula rasa” og lærerens rolle vil være å forme elevene ved hjelp av den operante betingingen (positive/negative forsterkere, straff og belønning).

[rediger] Kjente Behaviorister

Ledende utviklere av behaviorisme (i en grov kronologisk rekkefølge):

C. Lloyd Morgan
Ivan Pavlov
Edward Thorndike
John B. Watson
Edward C. Tolman
Clark L. Hull
J.R. Kantor
B.F. Skinner
A. Charles Catania
Sigrid S. Glenn
C. Fergus Lowe
Howard Rachlin
J. E. R. Staddon

[rediger] Se også

Atferdsanalyse

[rediger] Referanser og videre litteratur

Baum, W. M. (2005) Understanding behaviorism: Behavior, Culture and Evolution. Blackwell.
Ferster, C. B., and Skinner, B. F. (1957). Schedules of reinforcement. New York: Appleton-Century-Crofts.
Mills, John A., Control: A History of Behavioral Psychology, Paperback Edition, New York University Press 2000
Lattal, K.A and Chase, P.N. (2003) "Behavior Theory and Philosophy. Plenum
Rachlin, H. (1991) Introduction to modern behaviorism. (3rd edition.) New York: Freeman.
Skinner,B.F., Beyond Freedom & Dignity, Hackett Publishing Co, Inc 2002
Skinner, B. F. (1938). The behavior of organisms. New York: Appleton-Century-Crofts.
Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review. 52, 270-277, 290-294.
Skinner, B. F. (1953). Science and Human Behavior (ISBN 0029290406)
Skinner, B. F. (1957). Verbal behavior. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
Skinner, B. F. (1969). Contingencies of reinforcement: a theoretical analysis. New York: Appleton-Century-Crofts
Skinner, B. F. (1981). Selection by consequences. Science, 213, 501-514.
Staddon, J. (2001) The new behaviorism: Mind, mechanism and society. Philadelphia, PA: Psychology Press. Pp. xiii, 1-211.
Watson, J. B. (1913). Psychology as the behaviorist views it. Psychological Review, 20, 158-177. (on-line)
Watson, J. B. (1919). Psychology from the Standpoint of a Behaviorist
Zuriff, G. E. (1985). Behaviorism: A Conceptual Reconstruction, Columbia University Press

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../b/e/h/Behaviorisme.html»

Kategorier: Pedagogikk | Psykologi