Barneseksualitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barneseksualitet vil si utviklingen av seksualiteten og dens følelser i oppveksten. Dette har vært et mye drøftet tema innen psykologi og mange teorier, noen ganske kontroversielle, har blitt fremholdt.
[rediger] Teorier om faser
Sigmund Freud holdt frem teorier om forskjellige avgrensede faser menneskets seksualitet gjennomgår i oppveksten. I dag er det bred enighet blant psykologer om at også barn kan ha seksuelle følelser, men teorier om slike faser er ikke allment akseptert.
- Den orale fase, når barna ennå er på spedbarnsstadiet, gir seg utslag i at munnen er senteret for all lyst.
- Den anale fase, i de første leveår, vil endetarmsåpningen ha betydning for lystopplevelser.
- Den falliske fase, i tre- til femårsalderen, vil barna være sterkt opptatt av sine egne kjønnsorganer.
- Latensperiode, i senere barndom, vil seksuelle følelser være lite aktive.
- Den genitale fase, fra puberteten og resten av livet, vil seksualiteten nå et voksent stadium.
Denne seksualitetrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
