Barad-dûr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I J.R.R. Tolkiens bok Ringenes Herre er Barad-dûr tilholdsstedet til Sauron, Mørkets herre. Med kraften til Den ene ringen lot han bygge Mørketårnet i andre tideverv. Det tok 600 år før festningen var ferdigstilt, og det var den største og mest uinntakelige festning noensinne bygget, siden Angbands fall. Det skal også nevnes at mye av Saurons kraft ble flettet inn i grunnmurene til Barad-dûr.
Mørketårnet ble beleiret i syv år av Den Siste alliansen av alver og menn (det siste forbund), og ble ødelagt etter Saurons fall på slutten av det andre tidevervet. Siden festningen ble bygget med Ringens kraft, kunne dets grunnmur ikke ødelegges med mindre Ringen også ble ødelagt. Isildur ble grepet av ringens skjønnhet, og maktet ikke å kaste den ned i Orodruin. To tusen år senere kunne Sauron returnere og gjenoppbygge Barad-dûr.
Bare når Den ene Ringen ble ødelagt, falt endelig Tårnet; uten Saurons kraft til å vedlikeholde det, kunne det ikke stå lenger. Barad-dûr kollapset, og Sauron var endelig utslettet.
Det mørke tårnet ble beskrevet som et så stort tårn at det nesten var ufattelig. Det er også godt sannsynlig at det hadde flere vakttårn rundt seg, og det er dessuten beskrevet som mørkt og omkranset av skygger, slik at det ikke kunne bli sett tydelig
[rediger] Barad-dûr som kunst
Kunsterne Alan Lee og John Howe ble ansatt av Peter Jackson for å tegne områder i Midgard til hans nye filmer, Ringenes Herre-trilogien som kom ut i 2001, 2002 og 2003. De fikk i oppgave å tegne Mørketårnet slik de så det for seg, og resultatet kan man se i To Tårn og Atter en Konge.
[rediger] Andre navn på Barad-dûr
- Mørketårn
- Orkene kaller det lugbúrz
