Balaklava
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En balaklava er også en heldekkende hodebekledning for kaldt vær, i Norge mer kjent som «Finlandshette».
Balaklava er en tidligere by på Krim-halvøya som siden 1957 har vært innlemmet i storbyen Sevastopol. Byen tilhører i dag Ukraina. Den ligger inne i noe som kan sammenlignes med en stutt norsk fjord med et trangt innløp. Det var ved byen Balaklava at det berømte "Charge of the Light Brigade" (udødeliggjort gjennom Tennysons dikt) fant sted under Krimkrigen.
Innhold |
[rediger] Taurisk og gresk fortid
Den første kjente bebyggelsen på stedet var taurisk. På Krim dominerte skyterne, men sørkysten var stort sett bebodd av tauriere. Mange av taurierne var strandrøvere som tente bål ved stranden nattestider for å lokke til seg skip som seilte forbi, for å overfalle og røve dem.
Nær dagens Balaklava var det taurisk bosetting i alle fall på 700-tallet før Kristus. Homer beskriver i «Odysseen», om Odyssevs' store sjøreise, «lestrigonernes» (dvs strandrøvernes) havn» i Balaklava-bukten:
- «Etter å ha ridd bølgene i seks dager og seks netter ankom de på den syvende en herlig lestrigonerhavn; den var dannet av klipper som reiste seg bratt på begge sider og omsluttet bukten med høye utspring...».
Greske doriske kolonister fra Megara grunnla i 422-21 f. Kr. den viktige handelsbyen Kerkonessos på et gammelt taurisk handelssted på nordsiden av Herakleia-halvøya (helt vest på Krim). Dette ble raskt en storby med 10.000 til 20.000 innbyggere, og som bystat dominerte og helleniserte den hele området, inklusive den tauriske bosetningen ved «sjørøverbukta» noen mil mot sør. Da Hellas ble kristnet, tok det ikke lang tid før Herakleia-halvøya ble det også.
[rediger] Genovesisk feste (1380-1475)
De italienske bystatene Genova og Venezia konkurrerte i høymiddelalderen om handelshegemoniet i det østlige middelhavsområde, og på Krim var det genoveserne – som kom etter venezianerne – som gikk av med seieren. En gang mellom 1266 og 1289 gav mongolene av «Den Gyldne Horde» genovesiske handelsmenn tillatelse til å etablere et handelsnærvær og en frihavn ved Caffa på sørkysten av Krim. I løpet av en hundreårsperiode utvidet genoveserne sitt herredømme over det som de kalte «Gazaria» (etter khasarene) på Krimhalvøya. Fra 1365 kontrollerte de også Sudak, og dermed gjenstod den byen som genoveserne kalte Cembalo (eller Chembalo) som eneste handelsrival i området. Omkring 1380 seiret genoveserne også der, etablerte en enklave rundt Cembalo og forbød all bysantinsk handel med byen som dermed kom i bakevja etter handelshavnene Sudak og Caffa.
Det er ikke korrekt at svartedauden kom til Genova med et handelsskip fra Cembalo; genoveserne kontrollerte ikke Cembalo på 1340-tallet og handelen fra de genovesiske områder gikk for det meste fra Caffa.
I 1422 brøt det ut krig mellom tauridene (italienerne kalte riket deres Theodoro) og genoveserne. Prins Aleksej (1420-46) av Theodoro erobret i 1423 Cembalo i den hensikt å få kontroll over en bedre havn, men genoveserne i Caffa, under Pietro Magnero, gjenerobret den samme år. Han forsterket festningen i Cembalo i 1425. Få år senere brøt krigen ut igjen, og noe lignende gjentok seg: Aleksej, som også fikk støtte fra grekerne i Cembalo som gjorde oppstand, tok byen og drev genoveserne ut (1433), men genoveserne gjeninntok byen året etter.
[rediger] Tyrkerne overtar (1475-1771)
Splittelsen og urolighetene på Krim gjorde det mulig for tyrkerne å slå til. Fatih Sultan Mehmet sendte Gedik Ahmet Pasha med en stor flåte til Krim i 1475. Tyrkerne erobret raskt kystbyene, også Cembalo, og sikret seg en varig seier da de gikk løs på Theodoros hovedstad Mangup. I juli startet de beleiringen, og bevæpnet med ildvåpen hadde de overtaket. Forsvarerne, kristne grekere, armenere og gotere og jødiske karaimer holdt ut til desember. Den tyrkiske erobringen fikk konsekvenser for genovesernes italienske områder – deres kolonier ble ødelagt, italienerne solgt som slaver. Også Cembalo ble ødelagt og tømt for innbyggere.
Men tyrkerne bygde raskt opp en egen tyrkisk by, og kalte den «Balyk Yuv» (tyrkisk for «fiskenett»). Dagens Balaklava er en forvanskning av dette navnet.
[rediger] Russisk styre (1778-1957)
Tyrkerne klarte å beholde herredømmet i flere hundre år. Men i 1771 trengte russiske styrker inn på Krim-halvøya under fyrst Dolgorukij. Tyrkerne gjorde motstand, men massakrene av 30.000 krimtyrkere i 1782 av den russiske general Potemkin fremtvang den endelige avgjørelse. Den 8. april 1783 ble Krim en russisk provins, og i 1787 besøkte Katarina den store blant annet Balaklava.
[rediger] Krimkrigen (1854-1856)
Under Krimkrigen stod et slag mellom britiske og russiske styrker ved Balaklava i oktober 1854. Slaget er kjent både for en av britisk militærhistories mest legendariske bragder og for en av dets best kjente tabber.
[rediger] «The thin red line»:
Den 24. oktober 1854 angrep overlegent russisk kavalleri skotsk infanteri ved Balaklava. Skottene hadde ingen mulighet for å komme seg til bedre posisjoner, og inntok en to mann dyp formasjon, tok imot russerne og klarte å stanse dem. En krigsskorrespondent skrev han ikke kunne se noe annet mellom de britiske og de russiske linjene enn en «tynn rød strek med en linje med (bajonettenes) stål» («thin red streak tipped with a line of steel»); formuleringen ble på folkemunne forkortet til «the thin red line».
[rediger] «Charge of the Light Brigade»:
Dagen etter, den 25. oktober 1854, begikk de britiske feltherrer en skjebnesvanger feilvurdering: 500 mann ble drept av kanonild på få minutter i et selvmorderisk angrep på russiske styrker som var tallmessig langt større, bevæpnet med kanoner og deployert på høydene langs den slukten britene red inn i. Hendelsen er udødeliggjort i et dikt av Tennyson, "Charge of the Light Brigade". Der heter det det blant annet:
- Half a league half a league/Half a league onward/All in the valley of Death/Rode the six hundred:/'Forward the Light Brigade/Charge for the guns' he said/Into the valley of Death/Rode the six hundred
- `Forward the Light Brigade!'/Was there a man dismayed?/Not though the soldiers knew/Someone had blundered:/Their's not to make reply,/Their's not to reason why,/Their's but to do and die:/Into the valley of Death/Rode the Six Hundred
[rediger] Sovjettiden (1917-1991)
Under Sovjetregimet var Balaklava lenge en russisk marinebase. Under annen verdenskrig gikk fronten en tid ved byen, og det var blodige kamper i området. I 1954 ble hele Krim og dermed også Balaklava overført fra den russiske føderative sovjetrepublikk til sovjetrepublikken Ukraina. I 1957 ble den nærliggende storbyen Sevastopols kommunegrenser utvidet slik at Balaklava ble inkorporert.
Mellom 1956 og 1961 ble Sovjetunionens største anlegg for reparasjon av undervannsbåter bygget ved Balaklava. Det ligger under fjell, og kunne romme mer enn 3000 mennesker og 20 undervannsbåter i tilfelle atomkrig. Frem til Sovjetunionens sammenbrudd og faktisk enda litt lenger (til 1993) ble det også lagret atomvåpen i anlegget.
[rediger] Turistmål
Balaklava er nå et turistmål, og ligger naturskjønt til nær høye fjell og rett på Svartehavskysten. Blant severdighetene er ruinene av genovesernes fort Cembalo, og det gamle anlegget for undervannsbåter.
