Artikulasjonssted
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal
I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales. Innsnevringen skapes av en aktiv artikulator (oftest en del av tungen) og en passiv artikulator (oftest en del av munnen). Sammen med artikulasjonsmåten og fonasjonen gir dette språklyden dens særegne uttale.
Et artikulasjonssted defineres ved både den aktive og den passive artikulatoren. For eksempel kan den aktive underleppen berøre enten den passive overleppen (bilabial, som [m]) eller tennene i overkjeven (labiodental, som [f]). Det er fem basale aktive artikulatorer: leppene (labium), den fremre del av tungen (corona), den bakre tungen med epiglottis (radix), og larynx. Disse kan virke uavhengige av hverandre, eller sammen; det siste kalles «koartikulasjon». De passive artikulatorene er derimot et sammenhengende område uten skarpe skillelinjer. De er leppene (labium), tennene (dentes), den fremre og bakre gommen (alveoli og postalveoli), den harde og den myke ganen (palatum og velum), drøvelen (uvula) og svelget (farynx).
Videre deles den fremre delen av tungen inn i tungespissen (apex), tungebladet (lamina) og undersiden (sub-apex). Disse artikulatorene har heller ikke skarpe grenser.
[rediger] Tabell over aktive artikulatorer og artikulasjonssteder
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labial-velar |
| Labial-alveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingval-labial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolar-palatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen browsere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
| Aktiv artikulator | Aktiv + passivt artikulasjonssted | |
|---|---|---|
| Labial | Bilabial | |
| Labiodental | ||
| Koronal | Laminal | Lingvolabial |
| Interdental | ||
| Laminal dental | ||
| Laminal denti-alveolar | ||
| Laminal alveolar | ||
| Laminal postalveolar ("retrofleks" #1) | ||
| Hul (delvis palatalisert) | Hul postalveolar ("palato-alveolar") | |
| Palatalisert | Palatalisert postalveolar ("alveolo-palatal") | |
| Apikal | Apikal dental | |
| Apikal alveolar | ||
| Apikal postalveolar ("retrofleks" #2) | ||
| Sub-apikal | Sub-apikal (pre)palatal ("retrofleks" #3) | |
| Dorsal | Prepalatal | |
| Palatal | ||
| Prevelar (eller medio-palatal) | ||
| Velar | ||
| Postvelar | ||
| Uvular | ||
| Radikal | Øvre faryngal | |
| Nedre faryngal | ||
| Epiglotto-faryngal | ||
| (Ary-)epiglottal | ||
| Laryngal | Glottal | |
[rediger] Koartikulasjon
I noen språk kan språklydene ha to samtidige artikulasjonssteder; dette kalles koartikulasjon. Noen vanlige koartikulasjoner:
- Labialisering: Leppene rundes under innsnevringen, som i kʷ.
- Palatalisering: Tungen heves mot den harde ganen under innsnevringen, som i russisk tʲ.
- Velarisering: Tungen heves mot den myke ganen.
- Faryngalisering: Strupesammentrekning.
