Armand-Jean du Plessis de Richelieu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Armand-Jean du Plessis de Richelieu, mest kjent som Kardinal Richelieu (født 9. september 1585, død 4. desember 1642) var kardinal og fransk statsmann. Han ble født under navnet Armand-Jean du Plessis i Paris. Han tok senere navnet Richelieu fra familiens eiendom.
Som 17-åring begynte han å studere teologi, og i 1606 ble han utnevnt til biskop. I 1622 gjorde pave Gregor XV han til kardinal. Fra 1624 var han Ludvig XIIIs førsteminister og han undertrykket brutalt all motstand mot monarkiet, blant annet med bekjempelsen av de protestantiske hugenottene.
I mer enn 18 år var han Frankrikes reelle makthaver og det var han som gjorde Frankrike til en av Europas stormakter. Han sto for byggingen av den franske flåten og etablerte franske kolonier i Afrika.
Richelieu verdsatte også kunst og vitenskap. Han gjennoppbygget Sorbonne, støttet lovende forfattere og i 1634 grunnla han Det franske akademi.
I 1844 fremstilte Alexandre Dumas Richelieu som en maktgal skurk i sin roman «De tre Musketerer», og siden da har hans navn vært forbundet med politiske intriger og maktgalskap.
